Sök

Vatican News
Urbi et orbi Urbi et orbi  (ANSA)

Pavens Urbi et orbi juledag

Paven uttrykte et sterkt ønske om ekte brorskap: Må vi alle, over hele verden, «finne tilbake til hverandre og leve som søsken»!

Oversatt av Vuokko-Helena Caseiro – Vatikanstaten

I dag kom pave Frans med sitt tradisjonelle julebudskap, Urbi et orbi («til byen [Roma] og til verden»), fra Peterskirkens sentrale balkong. Han sa:

Kjære brødre og søstre, god jul!

For dere troende fra Roma, for dere pilegrimer og for alle dere fra alle verdens kanter som er med oss, fornyer jeg den gledelige kunngjøringen fra Betlehem:
«Ære være Gud i det høyeste,
og fred på jorden
blant mennesker Gud har glede i!»
(Luk 2,14).

Likesom gjeterne, som var de første til å skynde seg til stallen, blir vi opp i under over det tegnet som Gud har gitt oss: «et barn som er svøpt og ligger i en krybbe» (Luk 2,12). Vi kneler stille ned og tilber.

Og dette barnet, født oss av jomfru Maria, hva sier det til oss? Hva er julens universelle budskap? Barnet sier oss at Gud er vår gode Far, og at vi alle er søsken.

Denne sannheten ligger til grunn for det kristne synet på menneskeheten. Uten dette brorskapet, som Jesus Kristus ga oss, er alle våre anstrengelser for en mer rettferdig verden stakkåndede, og selv de beste prosjekter risikerer å bli til strukturer uten sjel.

Derfor er mitt ønske om god jul et ønske om brorskap.

Brorskap mellom mennesker av alle nasjoner og kulturer.

Brorskap mellom mennesker med ulike ideer, men i stand til å respektere og lytte til hverandre.

Brorskap mellom mennesker med forskjellige religioner. Jesus kom for å åpenbare Guds ansikt for alle dem som søker Gud.

Og Guds ansikt kom til syne som ett konkret menneskeansikt. Han ble ikke en engel, men et menneske, født til én bestemt tid og på ett bestemt sted. Og slik, med sin inkarnasjon, viser Guds sønn oss at frelsen går gjennom kjærlighet, mottagelse og respekt for vår fattige menneskelighet, som vi alle har til felles i en stor variasjon av etniske grupper, språk, kulturer …, som søsken i én eneste menneskehet!

Så vår ulikhet er verken skadelig eller farlig. Ulikheten er tverimot en rikdom. Det er som når en kunster skal lage en mosaikk: Det er bedre å ha tilgang til biter av mange forskjellige farger enn å måtte nøye seg med bare noen få!

Familieerfaring lærer oss jo dette: Som brødre og søstre er vi ulike, og ikke alltid kommer vi godt overens med hverandre. Men et ubrytelig bånd holder oss sammen, og våre foreldres kjærlighet hjelper oss å være glad i hverandre. Det samme gjelder for menneskefamilien, men her er det Gud som er «forelderen», det er han som er grunnlaget og styrken for vårt søskenskap.

Må denne julefesten få oss til å gjenoppdage de brorskapsbåndene som forener oss med hverandre, som enkeltmennesker og som folk. Må den la israelerne og palestinerne gjenoppta dialogen og gå sammen mot fred. Må den få ende på den konflikten som i mer enn sytti år har revet i stykker det landet som Herren valgte for å vise sitt kjærlighetsfulle ansikt.

Må Jesusbarnet, etter mange og lange krigsår, tillate det elskede og forpinte Syria å gjenfinne brorskapet. Må det internasjonale samfunn resolutt engasjere seg for en politisk løsning, som legger til side motsetninger og særinteresser, slik at det syriske folk, særlig de som har måttet flykte fra landet og søke tilflukt andre steder, igjen kan leve i fred i hjemlandet.

Jeg tenker på Jemen og håper at den våpenstillstanden som det internasjonale samfunn har meglet fram endelig kan bringe lindring til de mange barna og til befolkningen som er utmattet av krig og hungersnød.

Jeg tenker også på Afrika, der millioner av mennesker har flyktet eller blitt fordrevet og nå trenger humanitær bistand og matvaresikkerhet. Må Det guddommelig barn, Fredskongen, få våpnene til å tie, gi hele kontinentet en ny soloppgang av brorskap og velsigne anstrengelsene til dem som engasjerer seg for å fremme forsoningsprosesser på det politiske og sosiale plan.

Må julen styrke de broderlige bånd på Koreahalvøya og gjøre det mulig å fortsette å nærme seg hverandre der og komme fram til felles løsninger som sikrer alle utvikling og velferd.

Må denne velsignesrike tiden gjøre det mulig for Venezuela å gjenvinne innbyrdes enighet. Må alle deler av samfunnet arbeide broderlig sammen for å utvikle landet og bistå den svakeste delen av befolkningen.

Må Herren som kommer til verden, bringe det elskede Ukraina lindring. Landet lengter etter endelig en gang å oppnå varig fred. Bare med en fred som respekterer hver nasjons rettigheter vil landet kunne komme seg av alt det har gjennomlidt og gjenopprette verdige leveforhold for sine borgere. Jeg er nær regionens kristne fellesskap, og jeg ber for at de skal knyttes sammen som søsken og venner.

Når de står foran Jesusbarnet, må da innbyggerne i Nicaragua igjen oppfatte hverandre som søsken, slik at ikke splittelser og uenighet vinner fram, men alle engasjerer seg for å fremme forsoning og bygge landets fremtid sammen.

Jeg ønsker også å minne om alle de folk som utsettes for ideologisk, kulturell og økonomisk kolonisering, som opplever at deres frihet og identitet blir revet i stykker og som lider av sult og mangel på utdanningssystem og helsetjenester.

Tanken går til de av våre brødre og søstre som feirer Herrens fødsel i vanskelige, for ikke å si fiendtlige, omgivelser. Det gjelder særlig der hvor det kristne fellesskap er en minoritet, ofte sårbar og oversett. Må Herren gjøre det mulig for dem og alle minoriteter å leve i fred og få sine rettigheter anerkjent, særlig religionsfriheten.

Må det lille og frysende Barnet som vi ser i krybben i dag, beskytte alle barn i hele verden og alle svake, vergeløse og tilsidesatte mennesker. Må Herrens fødsel gi oss alle fred og trøst, og må vi, når vi føler oss elsket av vår ene himmelske Far, finne tilbake til hverandre og leve som søsken!

25 december 2018, 16:08