Angelus første søndag i advent
Oversatt av Vuokko-Helena Caseiro – Vatikanstaten
Evangelieteksten i går, på den første søndagen i et nytt liturgisk år, var fra Lukasevangeliet:
Det skal vise seg tegn i sol og måne og stjerner , og på jorden skal folkene bli grepet av angst og rådløshet i larmen fra hav og brenninger. […] Vær på vakt og la ikke hjertet bli sløvet av rangel og drikk og dagliglivets bekymringer, så den dagen plutselig kommer over dere som en snare. For den dagen skal komme over alle som bor over hele jorden. Våk hver tid og stund og be om å få kraft til å komme velberget fra alt det som skal hende, og bli stående for Menneskesønnen.» (Les resten av Luk 21,25–28.34–36 i Bibel 2011)
Her følger det paven sa før angelusbønnen:
Våk og be
I dag begynner advent, den liturgiske tiden som forbereder oss til julen. Vi blir nå bedt om å se opp og åpne hjertet for Jesus. I adventstiden er det ikke bare julen vi venter på; vi blir også bedt om å gjenoppvekke vår forventning om Kristi herlighetsfylte gjenkomst og ved konsekvente og modige valg forberede oss på vårt endelige møte med ham. I disse fire ukene bør vi prøve å slutte å leve resignert og vanemessig, vi er kalt til å håpe og drømme om en bedre fremtid. Denne søndagens evangelietekst (jf. Luk 21,25–28.34–36) går i samme retning og advarer mot en egosentrisk, undertrykkende livsstil og et altfor høyt tempo. Jesu ord lyder inntrengende: «Vær på vakt og la ikke hjertet bli sløvet av rangel og drikk og dagliglivets bekymringer, så den dagen plutselig kommer over dere som en snare. […] Våk hver tid og stund og be» (versene 34 – 36).
Våk
Være våkne og be: Det bør vi være opptatt med i denne tiden, fra i dag av og fram til jul. Være våkne og be. Når vi alltid kretser om oss selv, fanget i vårt eget liv med dets problemer, gleder og smerter, sovner vi. For det er trettende, kjedelig og lukker oss for alt håp. Det er her den oppstår, den sløvhet og latskap som det er tale om i evangeliet. Advent inviterer oss til å våkne opp, til å se lenger enn til bare oss selv, til å vide ut sinn og hjerte, til å åpne oss for andres behov og for lengselen etter en ny verden. Det er lengselen til mange folk som lider sult, som lider under urettferdighet og krig; det er lengselen til de fattige, de svake, de som blir overlatt til seg selv. Dette er en god tid til å åpne vårt hjerte, til å stille oss konkrete spørsmål om hvordan og på hvem det er vi bruker vårt liv.
Be
Det andre vi bør være innstilt på å gjøre i denne tiden, mens vi venter på Herren, er å be. «Rett dere opp og løft hodet! For da skal dere snart bli satt fri» (vers 28), formaner Lukasevangeliet. Det handler om å reise seg opp og be, om å vende våre tanker og hjerte til Jesus som snart kommer. Det er når man venter på noe eller noen at man reiser seg opp. Vi venter på Jesus, vi vil vente på ham i bønn, og det er nært forbundet med våke. – Å be, å vente på Jesus, å åpne seg for andre, å være våkne, ikke å lukke oss i oss selv. Men hvis det er forbruk vår jul dreier seg om og vi er opptatt av å kjøpe og feste på verdslig vis, så vil Jesus komme og gå, men vi vil gå glipp av ham.
Bønnens horisont
Hva er horisonten for vår bønn? I Bibelen antydes den framfor alt av profetene. I dag er det Jeremias stemme vi hører, han taler til et folk som er hardt prøvet av eksilet og står i fare for å miste sin identitet. Også vi kristne – også vi er Guds folk – står i fare for å bli verdslige og miste vår identitet, vi står i fare for å gjøre den kristne stilen «hedensk». Så vi trenger Guds ord, det han forkynner gjennom profeten: «Se, dager skal komme, sier Herren, da jeg oppfyller det gode løftet jeg ga […] Jeg [lar] det spire fram en rettferdig spire for David. Han skal gjøre det som er rett og rettferdig i landet» (Jer 33,14–15). Og den rettferdige spiren er Jesus, det er Jesus som kommer og som vi venter på.
Bønn
Må jomfru Maria, den ventende og bedende kvinnen som bringer Jesus til oss, hjelpe oss å styrke vårt håp til hennes sønn Jesu løfter slik at vi kan oppleve at Gud alltid forblir trofast under historiens veer og at han benytter seg også av menneskelige feil for å vise sin barmhjertighet.
***
Etter angelusbønnen ga paven sin tilslutning til «Candles for peace in Syria»-kampanjen organisert av den internasjonale hjelpeorganisasjonen Hjelp til Kirken i nød. «Jeg ønsker å gjøre de syriske barnas fredshåp til mitt», sa paven og tente et stort lys som er blitt dekorert av en håndverker i Damaskus, blant annet med bilder av syriske barn. Se også https://syria.acninternational.org/.
