Det levende menneske er Guds ære. Angelus

Oversatt av Vuokko-Helena Caseiro – Vatikanstaten

Her følger det pave Frans sa før angelusbønnen på høytiden for jomfru Marias opptagelse i himmelen, den 15. august:

Maria legemlige og åndelige forening med Jesus

På dagens høytid for Jomfru Marias opptagelse i himmelen ærer Guds hellige og trofaste folk henne med glede. Det gjør de både i vanlig liturgi og med tusenvis av forskjellige fromhetsformer; og slik går Marias egen profeti i oppfyllelse: «Fra nå av skal alle slekter prise meg salig» (Luk 1,48). For Herren løftet sin ydmyke tjenestekvinne opp. Opptagelsen i himmelen, med sjel og kropp, er et guddommelige privilegium gitt Guds hellige mor for hennes særskilte forening med Jesus. Det er en fysisk og åndelig forening, som ble innledet med engelens budskap (Luk 1,26–38) og modnedes gjennom hele Marias liv ved hennes særlige deltagelse i Sønnens mysterium. – Maria var alltid sammen med sønnen: Hun fulgte Jesus og derfor sier vi at hun var den første disippelen.

Hun levde et vanlig liv i fullstendig forening med Jesus

Vår frues liv artet seg som livet til andre kvinner på hennes tid: Hun ba, tok seg av familien og hjemmet, gikk i synagogen … Men hun gjorde alt i fullstendig forening med Jesus. Og på Golgata nådde denne foreningen sitt høydepunkt, i kjærlighet, i medlidenhet og i hjertekvaler. Derfor lot Gud henne delta fullt ut også i Jesu oppstandelse. Likesom sønnens kropp ble den hellige mors kropp bevart fra forråtnelse.

Kjødets – kroppens og sjelens – oppstandelse

Kirken ber oss i dag kontemplere dette mysteriet: Det viser oss at Gud ønsker å frelse hele mennesket, sjel og kropp. Jesus stod opp fra døden med den kroppen han hadde mottatt gjennom Maria; han ble tatt opp til Faderen med sin forklarede menneskelighet. – Med kroppen, en kropp som vår, men forklaret. – Med opptagelsen av Maria, en skapning, får vi bekreftet vår herlighetsfylte bestemmelse. Greske filosofer hadde allerede forstått at etter døden menneskesjelen bestemt til lykksalighet. Men de foraktet kroppen – som ble ansett som et fengsel for sjelen – og kunne ikke fatte at Gud hadde gjort det slik at også menneskekroppen skulle være forenet med sjelen i himmelens salighet. – Vår forklarede kropp vil være der. – Dette – «kjødets oppstandelse» – er et element som særpreger den kristne åpenbaringen, det er et hengsel i vår tro.

Det levende menneske er Guds ære

Marias opptagelse i himmelen er en vidunderlig virkelighet, og den åpenbarer og bekrefter menneskets enhetlighet og minner oss om at vi er kalt til å tjene og ære Gud med hele vårt vesen, sjel og kropp. Å tjene Gud kun med kroppen ville være å handle som slaver; å tjene ham bare med sjelen ville være i strid med vår menneskenatur. En stor kirkefar, den hellige Ireneus, hevder rundt år 220 at «det levende menneske er Guds ære, og menneskets liv er å se Gud» (Adversus hæreses, 4, 20, 7). Hvis det er slik vi har levd, i glad tjeneste for Gud, som også ytrer seg som gavmild tjeneste for våre søsken, vil vår bestemmelse på oppstandelsens dag ligne vår himmelske mors bestemmelse. Da vil vi fullt ut kunne virkeliggjøre apostelen Paulus’ oppfordring: «Bruk […] kroppen til Guds ære» (1 Kor 6,20), og vi vil da ære ham for alltid i himmelen.

Bønn

La oss be Maria med sin moderlige forbønn hjelpe oss å leve vår daglige vandring i det virksomme håp om en dag å nå henne, sammen med alle helgenene og våre kjære – alle i paradiset.

***

Etter angelusbønnen betrodde paven alle dem som lider på kropp og sjel til Maria. Især gikk hans tanker til ofrene for tragedien i Genova dagen i forveien, da en motorveibro raste sammen.