Angelus andre søndag i fasten

Oversatt av Vuokko-Helena Caseiro – Vatikanstaten

Evangelieteksten var:

Seks dager senere tok Jesus med seg Peter, Jakob og hans bror Johannes og førte dem opp på et høyt fjell, hvor de var alene. Da ble han forvandlet for øynene på dem. Ansiktet hans skinte som solen, og klærne ble hvite som lyset. […] Men Jesus gikk bort og rørte ved dem og sa: «Reis dere, og vær ikke redde!» Og da de løftet blikket, så de ingen andre enn ham, bare Jesus. […] (Les hele Matt 17,1–9 i Bibel 2011.)

Her følger alt det paven sa før angelusbønnen, med i tillegg deloverskrifter:

Koronaviruset og Syria

Kjære brødre og søstre, god dag!

Dagens angelusbønn er litt merkelig, med paven «inneburet» her i biblioteket. Men jeg ser dere, jeg er nær dere.

Og jeg ønsker først å takke den gruppen [til stede på Petersplassen] som manifesterer og kjemper «For Idlibs glemte». Takk! Takk for det dere gjør.

For å holde oss til sikkerhetsanstaltningene ber vi angelus på denne måten. Slik unngår vi menneskeansamlinger som gjør at viruset smitter lettere.

Forklarelse, for åpne disiplene for en dypere forståelse

Dagens evangelium (Matt 17,1–9) denne andre søndag i fastetiden forteller om Jesu forklarelse. Han tar med seg Peter, Jakob og Johannes og stiger opp på et høyt fjell, som symboliserer nærhet til Gud, for å åpne dem for å en fullere forståelse av mysteriet med hans person. Han vil måtte lide, dø og så stå opp fra de døde. Jesus hadde jo allerede begynt å fortelle dem om lidelsene, døden og oppstandelsen, som ventet ham, men for dem var dette perspektivet uakseptabelt (jf. Matt 16,21–23). Når de kommer opp på fjellet, fordyper derfor Jesus seg i bønn og lar seg forvandle for øynene på de tre disiplene: «Ansiktet hans», sier evangeliet, «skinte som solen, og klærne ble hvite som lyset» (vers 2).

Jesu hinsidige og guddommelige dimensjon åpenbart

Gjennom forklarelsens underfulle begivenhet er de tre disiplene kalt til i Jesus å erkjenne Guds herlighetsskinnende sønn. Slik kan de gå fremover i sitt kjennskap til Mesteren, erkjenne at hans menneskeskikkelse ikke uttrykker hele hans virkelighet; Jesu hinsidige og guddommelige dimensjon blir åpenbart for deres øyne. Og en stemme ovenfra sier: «Dette er min Sønn, den elskede […] Hør ham!» (vers 5). Det er hans himmelske Far, som bekrefter Jesu «investitur»  – la oss kalle det det –  som Jesus mottok da han ble døpt i Jordanelven. Dessuten byr Faderen disiplene å høre Jesus og følge ham.

Jesus velger sine vitner fritt

Det bør understrekes at av de tolv i gruppen er det Peter, Jakob og Johannes som Jesus velger å ta med seg opp på fjellet. Han forbeholder dem det privilegium å bivåne forklarelsen. – Men hvorfor velger han disse tre? Fordi de er mer hellige? Nei. – I prøvelsens time vil Peter komme til å fornekte ham; og de to brødrene Jakob og Johannes vil komme til å be om de beste plassene i hans rike (jf. Matt 26,69-75; Matt 20,20–23). Men Jesus utvelger ikke etter våre kriterier, men etter sin kjærlighetsplan. Jesu kjærlighet er umåtelig: Det er virkelig kjærlighet, og han velger ut fra sin kjærlighetsplan. Det er et fritt, betingelsesløst valg, et fritt initiativ, et guddommelig vennskap som ikke ber om noe i gjengjeld. Og slik han kalte disse tre disiplene, slik kaller han også nå noen nær seg, for at de skal kunne vitne. Å vitne for Jesus er en ufortjent gave: Vi føler oss utilstrekkelige, men uskikkethet gir oss ikke noen unnskyldning for å trekke oss tilbake.

Vi får og kan gi

Vi har ikke selv vært oppe på Tabor-fjellet, vi har ikke med egne øyne sett Jesu ansikt skinne som solen. Likevel er ordet om frelsen  blitt gitt også oss, troen er blitt gitt oss, og vi har, i forskjellige former, fått erfare gleden i møtet med Jesus. Også til oss sier Jesus: «Reis dere, og vær ikke redde!» (vers 7). Her i denne verden, som er preget av egoisme og begjærlighet, blir Guds lys fordunklet av hverdagens bekymringer. Vi sier ofte: Jeg har ikke tid til å be, jeg egner meg ikke til å gjøre en tjeneste i menigheten eller jeg kan ikke gi andre det de ber om … Men vi må ikke glemme at den dåp som vi har mottatt har gjort oss til vitner – ved Den hellige ånds gave, og ikke ved vår egen skikkethet.

Bønn om lydhørhet

Må jomfru Maria nå i fastetiden be om at vi er lydhøre for Ånden. Det er uunnværlig for med fasthet å kunne vandre på omvendelsesveien.

 ***

Etter angelusbønnen kom paven med en appell for Syria.

Han ber for de som lider under koronavirusepidemien og for dem som pleier de syke. «Må fastetiden hjelpe oss å gi alle en evangelisk mening også til denne prøvelsens og smertens stund.»