«Vi må ikke la likegyldighetens kalde blikk eller fiendtlighetens stormvinder påvirke oss, eller få oss til å miste motet.» «Vi må ikke la likegyldighetens kalde blikk eller fiendtlighetens stormvinder påvirke oss, eller få oss til å miste motet.»  

Pave Frans’ preken i Irland

Paven både innledet og avsluttet sin preken med å sitere Peter: «Du har det evige livs ord».

Oversatt av Vuokko-Helena Caseiro – Vatikanstaten

Tross regn og vind hadde 300 000 møtt opp til messen i Phoenix Park i Dublin med pave Frans.

I stedet for en vanlig syndsbekjennelse ba paven Gud om tilgivelse for alt misbruk i Kirken i Irland.

Dagens lesninger var Jos 24, 1–2. 15–17.18; deler av Sal 33; Ef 5, 2.25–32; Joh 6, 60–69. På søndagene nå i august har vi lest tekster i Johannesevangeliets sjette kapittel for å prøve å forstå brødunderet bedre. I går fikk vi den siste av disse tekstene:

Mange av disiplene hans sa da de hørte det: «Dette er harde ord! Hvem kan høre på slikt?» […] Etter dette trakk mange av disiplene seg unna og gikk ikke lenger omkring sammen med ham. Da spurte Jesus de tolv: «Vil også dere gå bort?» Simon Peter svarte: «Herre, hvem skal vi gå til? Du har det evige livs ord, og vi tror og vet at du er Guds Hellige.» (Les resten av Joh 6,60–69 i Bibel 2011).

Familiene som «kjærlighet i Kirkens hjerte»

«Du har det evige livs ord» (Joh 6,68).

Som avslutning på dette Verdensmøte for familier samler vi oss som en familie rundt Herrens ord. Vi takker Herren for de mange velsignelser som vi har mottatt i våre familier. Vi ønsker å forsøke å leve vårt kall til å være «kjærlighet i Kirkens hjerte» fullt ut, slik den hellige Thérèse av Jesusbarnet så rørende uttrykte det.

«Harde ord»? – «De ordene jeg har talt til dere, er ånd og liv»

I dette verdifulle øyeblikk er vi sammen med hverandre og med Herren, og det er da godt å dvele ved kilden til alt det gode som vi har mottatt. I dagens evangelium avslører Jesus for disiplene hvor alle disse velsignelsene kommer fra. Mange av dem var bestyrtede, forvirrede, også sinte, i tvil om de skulle akseptere hans «harde ord», som går stikk imot denne verdens visdom. Som svar sier Herren rett ut at «de ordene jeg har talt til dere, er ånd og liv» (Joh 6,63).

Den hellige ånd blåser nytt liv over verden

For oss som tar imot dem i tro flyter disse ordene – med sitt løfte om Den hellige ånds gave – over av liv. De angir den opprinnelige kilden til alt det gode som vi har opplevd og feiret her disse dagene: Guds Ånd, som uopphørlig blåser nytt liv over verden, i hjertene, i familiene, i hjemmene og i menighetene. Hver ny dag i våre familiers liv og hver ny generasjon bringer med seg løftet om en ny pinse, en «hjemlig pinse», en ny utgytelse av Ånden, som Jesus sender som vår Talsmann, vår Trøster og Han som virkelig oppmuntrer oss.

Familiene kan utbre det gode budskap

Verden trenger sårt til denne oppmuntringen, som er Guds gave og løfte! Må dere, som en av fruktene av denne familielivets feiring, vende hjem og bli kilde til oppmuntring for de andre og dele Jesu «evige livs ord» med dem. For deres familier er jo et særdeles velegnet sted og også et viktig middel for å utbre dette ordet som «godt budskap» til hver enkelt og især for dem som ønsker å gå ut av ørkenen, «ut av slavehuset» (jf. Jos 24,17) og mot det lovede land av håp og frihet.

Ekte kjærlighet

I dagens andre lesning sier den hellige Paulus at ekteskapet er deltagelse i mysteriet med Kristi evige trofasthet mot sin brud, Kirken (jf. Ef 5,32). Men man kan synes at dette er en herlig lære, men at likevel «harde ord». For å skulle leve i kjærlighet, slik Kristus elsket oss (jf. Ef 5,2) innebærer å skulle imitere hans selvoppofrelse, å skulle dø fra oss selv for å gjenfødes til en større og mer varig kjærlighet. Bare den kjærligheten kan frelse verden fra syndens slaveri, fra egoisme, fra grådighet og fra likegyldighet mot de som er mindre heldige. Dette er den kjærlighet som er blitt kjent med i Jesus Kristus. Den ble inkarnert i vår verden gjennom en familie, og gjennom de kristne familienes vitnesbyrd har den i hver generasjon kraft til å bryte alle barrierer for å forsone verden med Gud og gjøre oss til det vi er bestemt til å være fra begynnelsen av: én eneste menneskefamilie som lever sammen i rettferdighet, hellighet og fred.

Den hellige Kolumbans vitnesbyrd

Å skulle vitne om dette Glade budskap er ikke lett. Dagens utfordringer for de kristne er, på deres måte, ikke mindre enn dem som de første irske misjonærene stod overfor. Jeg tenker på den hellige Kolumban, som med sin lille gruppe ledsagere brakte evangeliets lys på europeisk jord i en mørk periode med kulturelt forfall. Deres ekstraordinære misjonssuksess skyldtes ikke taktiske metoder eller strategiske planer, men en ydmyk og frigjørende lydhørhet for Den hellige ånds tilskyndelser. Det var deres daglige vitnesbyrd om trofasthet mot Kristus og mot hverandre som erobret hjerter som inderlig ønsket et nådens ord og som bidro til den europeiske kulturs fødsel. Dette vitnesbyrdet forblir en evig kilde til åndelig og misjonær fornyelse for det hellige og trofaste Guds folk.

Andre kan synes det er «harde ord»

Men det vil selvsagt alltid finnes mennesker som gjør motstand mot Det glade budskap, som murrer mot hans «harde ord». Men for å følge Jesus lot den hellige Kolumban og hans ledsagere seg ikke stoppe verken av tilfrosset hav eller av hav i storm; vi må ikke la likegyldighetens iskalde blikk eller fiendtlighetens stormvinder påvirke oss, eller få oss til å miste motet.

Også vi selv kan synes dette er «harde ord»

Hvis vi er ærlige med oss selv, må vi ydmykt ekjenne at også vi kan synes Jesu lære er hard. Hvor vanskelig det er å skulle alltid tilgi dem som sårer oss! For en utfordring det er alltid å skulle ta imot migranter og fremmede! Så vondt det er å skulle tåle skuffelser, avvisning eller forræderi! Så besværlig det er å skulle forsvare rettighetene til de mest sårbare, til ufødte eller eldre som tilsynelatende forstyrrer vår følelse av frihet.

Men «vi tror og vet at du er Guds Hellige»

Det er nettopp i disse situasjonene at Herren spør oss: «Vil også dere gå bort?» (Joh 6,67). Med Åndens oppmuntrende kraft, og Herren ved vår side, kan vi svare: «Vi tror og vet at du er Guds Hellige» (Joh 6,69). Med Israels folk kan vi gjenta: «Også vi vil tjene Herren, for han er vår Gud» (Jos 24,18).

Del familiens evangelium til glede for verden!

Enhver kristen blir sendt ut for å være misjonær, for å være en «misjonerende disippel» (jf. Evangelii gaudium, 24). Hele Kirken som helhet er kalt til å «gå ut» for å bringe det evige livs ord ut i verdens periferier. Må vår feiring i dag styrke hver av dere – foreldre og besteforeldre, barn og unge, menn og kvinner, munker og nonner, kontemplative ordensfolk og misjonærer, diakoner og prester og biskoper – i å dele evangeliets glede! Må dere dele familiens evangelium til glede for verden!

Den hellige Patricks bønn

La oss, som en forberedelse til hver av oss igjen tar fatt på sin vei, fornye vår trofasthet til Herren og til det kallet som han har kalt hver enkelt av oss. I det vi tilegner oss den hellige Patricks bønn, gjentar vi med glede: «Kristus bak og foran meg, Kristus over og under meg, Kristus med meg og i meg, Kristus omkring meg» (oversatt av Vidar Kristensen) [bønnen ble gjentatt på irsk] . Med den glede og den kraft som Den hellige ånd gir oss, la oss tillitsfullt si til ham: «Herre, hvem skal vi gå til? Du har det evige livs ord» (Joh 6,68).

***

Neste Verdensmøte for familier blir i Roma i 2021

Rett etter messen i Phoenix Park i Dublin kunngjorde kardinal Farrell, prefekt for dikasteriet for legfolket, familien og livet, at neste Verdensmøte for familier, i vil finne sted i Roma, i år 2021 – fem år etter offentliggjøringen av den apostoliske formaningen Amoris Laetitia. Også under det store jubileet i år 2000 var det Verdensmøte for familier i Roma.

27 augusti 2018, 10:55