Pavens preken på Kristi kongefest
Oversatt av Vuokko-Helena Caseiro – Vatikanstaten
Søndag 21. november var det både Kristi kongefest og Verdensdagen for de unge. Evangelieteksten var:
[På den tid sa Pilatus til Jesus]: «Er du jødenes konge?» Jesus svarte ham: «Sier du dette av deg selv, eller har andre sagt det om meg?» […] «Du er altså konge?» sa Pilatus. «Du sier at jeg er konge», svarte Jesus. «For å vitne om sannheten er jeg født, og derfor er jeg kommet til verden. Hver den som er av sannheten, hører min røst.» (Joh 18,33–37 fra Bibel 2011)
Her følger hele prekenen, som paven holdt under en messe i Peterskirken:
To bilder fra det Guds ord, som vi nettopp har hørt, hjelper oss å nærme oss Jesus, all verdens Konge. Det første er hentet fra Johannes’ Åpenbaring og foregripes av profeten Daniel i første lesning. Bildet er dette: «Han kommer med skyene» (Åp 1,7; Dan 7,13). Ordene viser til Jesu herlighetsfylte gjenkomst som Herre og historiens endemål. Det andre bildet er fra evangeliet: Kristus står foran Pilatus og sier: «Jeg er konge» (Joh 18,37 i Bibel 1978/85). Det gjør oss godt, kjære unge, å stoppe og betrakte disse bildene av Jesus, mens vi tar fatt på vår vandring mot Verdensungdomsdagen i 2023 i Lisboa.
Jesus, vårt håp
La oss da dvele ved det første: Jesus kommer med skyene. Det er et bilde som taler om Kristi gjenkomst i herlighet ved tidenes ende: Det lar oss forstå at det er Jesus, og ikke vi selv, som har siste ord når det gjelder vår eksistens. Han, sier Skriften, «rir på himmelen» og er den høyeste makt (jf. Sal 68,34–35): Han er altså Herren, han kommer ovenfra og går aldri under, han motstår forgjengelighet, han er vårt evige og urokkelige håp. Han er Herren. Denne profetien er full av håp og lyser opp våre netter. Den sier oss at Gud kommer, at han er nærværende, at han gjør sin gjerning og vender historien mot ham selv, mot det gode. Han kommer «med skyene» for å berolige oss, det er som om han vil si: «Jeg lar dere ikke være ensomme når deres liv er omgitt av mørke skyer. Jeg er alltid med dere. Jeg kommer for at det skal klarne opp og bli lys dag.»
Se Gud i natten
Profeten Daniel utdyper dette. Det var «i nattsyner» at han så Herren komme, sier han (jf. Dan 7,13). I nattsyner: Gud kommer om natten, sammen med slike mørke skyer som iblant legger seg over vårt liv. Vi har slike stunder, hver og en av oss. Vi har behov for å dra kjensel på ham, å se hinsides natten, å løfte blikket for å se ham inne i mørket.
Drøm!
Kjære unge: «å se i nattsyner»! Hva betyr det? Å ha et lyst blikk også i mørket, ikke å slutte å søke lyset midt i det mørke vi ofte bærer på i vårt hjerte og i det vi ser rundt oss. Å løfte blikket og se opp, ikke for å flykte, men for å overvinne fristelsen til å forbli liggende nede, lammet av frykt. Dette er faren: å la frykt styre vårt liv. Vi må ikke forbli innestengt i selvmedlidende tanker. Løft blikket, reis deg! Dette er innbydelsen: Løft blikket, reis deg! Den innbydelsen retter Herren til oss, og jeg lar det gjenlyde i det budskapet som er ment å ledsage dere dette året. Det er den mest slitsomme, men også mest fascinerende oppgave som er gitt dere: å holde dere på beina mens alltid tilsynelatende går til grunne; å være vaktmenn som i sine nattsyner klarer å se lyset; å være bygningsmenn blant verdens mange ruiner; å være i stand til å drømme. For meg er dette nøkkelen: Stakkars den ungdom som ikke klarer å drømme! Han eller hun er er blitt gammel før tiden! Nøkkelen er å være i stand til å drømme, for den som drømmer lar seg ikke sluke av natten, men tenner et lys, som et tegn på håp, som bebuder morgengry. Drøm, vær kvikke og se modig fremover!
Takk til alle unge drømmere!
Jeg ønsker å si dere følgende: Vi, alle vi, er dere takknemlige når dere drømmer. «Virkelig? Når unge drømmer, hender det at de lager bråk …» Bråk i vei, for deres bråk er en frukt av deres drømmer og betyr at dere ikke vil leve i natten. Vi er takknemlige når dere gjør Jesus til deres livs drøm og omfavner ham med en en smittsom glede og entusiasme, som gjør oss godt! Takk for alle de gangene dere modig prøver å sette deres drømmer ut i livet, når dere selv i livets netter ikke slutter å tro på lyset, når dere lidenskapelig går inn for å gjøre vår verden vakrere og mer menneskelig. Takk for alle de gangene dere pleier drømmen om brorskap, når dere steller med skaperverkets sår, kjemper for verdigheten til de svakeste og utbrer solidaritetens og delingens ånd. Og fremfor alt takk når dere ikke mister evnen til å drømme i en platt verden, som bare har øyne for umiddelbar gevinst og lett kveler alle store idealer! Ikke lev i søvne, som bedøvede! Nei: Lev og drøm! Dette hjelper oss voksne og Kirken. Ja, for også som Kirke trenger vi å drømme. For å være vitner for Gud – som alltid er ung –, trenger vi ungdommens entusiasme og glød!
De unges drømmer og Jesu drømmer
Og jeg ønsker å si dere enda noe: Mange av deres drømmer er i samsvar med evangeliets drømmer. Brorskap, solidaritet, rettferdighet, fred: Dette er også Jesu drømmer for menneskeheten. Vær ikke redde for å åpne dere for å møte ham: Han elsker deres drømmer og hjelper dere å virkeliggjøre dem. Kardinal Martini sa at Kirken og samfunnet trenger «drømmere som holder oss åpne for Den hellige ånds overraskelser» (Conversazioni notturne a Gerusalemme, Sul rischio della fede, s. 61). Jeg håper og ønsker at dere er slike drømmere!
«Jeg er konge». Sannhetens mot
Og nå kommer vi til det andre bildet, til Jesus som sier til Pilatus: «Jeg er konge». Hans bestemthet, mot og suverene frihet er slående. Han er blitt pågrepet, brakt til pretoriet og forhørt av en som kan dømme ham til døden. Under slike omstendigheter kunne han først og fremst ha benyttet seg av en naturlig rett til å forsvare seg, han kunne ha prøvd å «fikse ting» ved å søke et kompromiss. I stedet legger ikke Jesus skjul på sin identitet, han kamuflerer ikke sine hensikter, han benytter seg ikke av den mulighet til å redde seg, som Pilatus jo lot stå åpen for ham. Nei, det gjøre han ikke. Med sannhetens mot svarer han: «Jeg er konge.» Han påtar seg ansvaret for sitt liv: Jeg er kommet for å utføre et oppdrag, og denne veien går jeg helt til ende, for å vitne om Faderens rike. Han sier: «For å vitne om sannheten er jeg født, og derfor er jeg kommet til verden» (Joh 18,37). Slik er Jesus. Han kom uten noen form for dobbelthet, for med sitt liv å forkynne at hans rike er annerledes enn alle verdens riker, at Gud ikke hersker for å øke sin egen makt og undertrykke andre; han hersker ikke ved hjelp av en hær og med makt. Hans rike er kjærlighetens rike: «Jeg er konge», men av kjærlighetens rike; «jeg er konge» – av riket til dem som gir sitt liv for å frelse andre.
Tenk deg i Pilatus’ sted
Kjære unge, Jesu frihet tiltrekker oss! La den vibrere inni oss, la den ryste oss opp, la den vekke sannhetens mot i oss. Vi kan spørre oss: Om jeg nå, i Pilatus’ sted stod foran Jesus og så ham inn i øynene, hva ville jeg da skamme meg over? Stilt overfor Jesu sannhet, overfor sannheten som er Jesus selv, hvilke uholdbare usannheter og dobbeltheter finnes i meg, som han ikke liker? Slike har vi, alle sammen. Let, let! Vi tyr alle til dobbeltheter, kompromisser, «fiksing» for å holde korset på avstand. Det er nødvendig for oss å stille oss foran Jesus for å komme til sannheten om oss selv. Kun ved å tilbe ham oppnår vi indre frihet, får kastet lys over vårt liv og slipper å bli ført bak lyset av motetrender og av et blendende og lammende forbrukerfyrverkeri. Venner, vi er ikke her for å la oss lokke av verdens sirener, men for å ta hånd om vårt liv, for å «bite i livet», for å leve det fullt ut!
Gå mot strømmen
Jesu frihet gir oss også mot til å gå mot strømmen. Ikke å gå mot andre mennesker: Det er en daglig fristelse. Slik gjør de som spiller offerets rolle og eller bedriver konspirasjonsteori når de alltid gir andre skylden. Nei, vi bør gå mot den usunne strømmen til vårt egoistiske, lukkede og rigide jeg (som kan søke likesinnede for å overleve). Gå mot strømmen for å kunne følge i Jesu kjølvann. Han lærer oss å møte det onde ene og alene med det godes milde og ydmyke styrke. Uten snarveier, uten usannhet, uten dobbelthet. Vår verden er såret av mange onder og trenger ikke flere tvetydige kompromisser, fra folk som går hit og dit som havets bølger – dit vind eller egeninteresse driver dem –, fra dem som vingler litt til høyre og litt til venstre etter å snust seg frem til hva som er mest fordelaktig. «Sjonglører». Et menneske som beveger seg slik er nok mer sjonglør enn kristen. Sjonglører som alltid søker å unngå å skitne seg til på hendene, for ikke å komme i vanry, for ikke å satse skikkelig. Vær fri og ekte, vær samfunnets kritiske samvittighet! Ikke vær redd for å kritisere! Vi trenger deres kritikk. Mange av dere er for eksempel kritiske til miljøforurensning. Dette trenger vi! Vær fri i deres kritikk. Brenn for sannheten, slik at dere med deres drømmer kan si: «Mitt liv ligger ikke under for denne verdens logikk, for jeg hersker med Jesus for rettferdighet, kjærlighet og fred!» Jeg ønsker at dere alle kan få gleden av å si: «Med Jesus er også jeg konge.» Jeg er konge: Jeg er et levende tegn på Guds kjærlighet, medlidenhet og ømhet. Jeg er en drømmer blendet av evangeliets lys og ser håpefullt inn i mine nattsyner. Og når jeg faller, finner jeg i Jesus mot til å kjempe og håpe, mot til igjen å drømme. Gjennom hele vårt liv.
