Angelus: Brødunderet

Oversatt av Vuokko-Helena Caseiro – Vatikanstaten

Her følger det paven sa før angelusbønnen søndag 25. juli, på den første Verdensdagen for besteforeldre og eldre:

Litt brød og fisk er alt som skal til

Kjære brødre og søstre, god dag!

Dagens evangelium forteller det velkjente brødunderet. Jesus metter om lag fem tusen mennesker, som var kommet for å høre ham, med brød og fisk (jf. Joh 6,1–15). Det er interessant å se hvordan dette underet finner sted: Det er ikke ut av intet at Jesus skaper brødene og fiskene, nei, han tar utgangspunkt i det som disiplene bringer ham. En av dem sier til ham: «Det er et barn her som har fem byggbrød og to fisker. Men hva er det til så mange?» (vers 9). Det er lite, det er ingenting, men for Jesus er det nok.

Hva bringer jeg Jesus i dag?

La oss nå prøve å tenke oss selv i guttens sted. Disiplene ber ham dele på alt han har av mat. Det er tilsynelatende et meningsløst forslag, til og med urettferdig. Hvorfor ta fra et menneske, oven i kjøpet en gutt, alt han har fått med seg hjemmefra og har rett til å beholde? Hvorfor ta fra noen noe som uansett ikke er nok til å mette alle? Menneskelig sett strider dette mot fornuften. Men ikke for Gud. Det er tvertimot takket være denne lille, helhjertede og dermed heltemodige gaven, at Jesus kan mette alle. Det lærer oss mye. Det sier oss at Herren kan utrette mye med det lille som vi stiller til hans rådighet. Det ville være fint om vi hver dag spurte oss: «Hva bringer jeg Jesus i dag?» Han kan utrette mye ved hjelp av en av våre bønner, ved hjelp av en av våre nestekjærlige handlinger mot andre, til og med ved hjelp av vår fattigdom om vi bare overgir den til hans barmhjertighet. Vi kan gi våre småsaker til Jesus, og han gjør undere. Gud elsker å handle slik: Han gjør noe stort ut av det lille, av det som gis frivillig.

Litenhetens og gavens logikk

Alle de store hovedpersonene i Bibelen – fra Abraham og til Maria og dagens gutt – oppviser denne litenhetens og gavens logikk. Gavens logikk er helt annerledes enn vår egen logikk. Vi prøver å hope opp og forøke det vi har; Jesus derimot ber oss om å gi, om å forminske. Vi elsker å legge til, vi liker addisjon; Jesus liker substraksjon, å ta bort noe for å gi det til andre. Vi ønsker å multiplisere for oss selv; Jesus setter pris på at vi deler, på at vi deler med hverandre. Det er bemerkelsesverdig at i evangelieberetningene om brødunderet [brødunderet = la moltiplicazione dei pani e dei pesci = mangfoldiggjøringen av brød og fisk] forekommer ikke verbet «å mangfoldiggjøre». Det er tvertimot, det er det motsatte fortegn på verbene: «å bryte», «å gi», «å dele ut» (jf. vers 11; Matt 14,19; Mark 6,41; Luk 9,16). Verbet «å mangfoldiggjøre» anvendes ikke. Det sanne under, sier Jesus, er ikke mangfoldiggjøringen, som avføder forfengelighet og makt, men delingen, delingen med hverandre, som øker kjærligheten og tillater Gud å gjøre undre. La oss prøve å dele mer; la oss prøve denne fremgangsmåten som Jesus lærer oss.

Gi det lille du har

Uten rettvis deling kan ikke mangfoldiggjørelse av goder løse problemer, heller ikke i dag. Tenk bare på hungersnød, som rammer særlig de minste. Det er blitt offisielt beregnet at på verdensbasis dør daglig cirka sju tusen barn under fem år på grunn av feilernæring –fordi de ikke har det de trenger for å leve. Angående slike skandaler retter Jesus en invitasjon også til oss, en invitasjon som ligner den gutten i evangeliet sannsynligvis fikk, han som ikke har noe navn og som vi alle kan se oss selv i: «Vær ved godt mot, gi det lille du har, dine talenter, dine goder, still dem til rådighet for Jesus og dine søsken. Vær ikke redd, intet vil gå tapt, for hvis du deler, vil Gud mangfoldiggjøre. Legg bort falsk beskjedenhet, din følelse av utilstrekkelighet; vær tillitsfull. Tro på kjærligheten, tro på styrken i tjeneste, tro på styrken i gavmildhet.»

Bønn

Må jomfru Maria, som svarte ‘ja’ på Guds uhørte forslag, hjelpe oss å åpne hjertet for Herrens invitasjoner og for andres behov.