Vatican News

Pave Frans’ brev om julekrybben

Søndag 1. desember underskrev pave Frans et brev, «Admirabile signum», om julekrybbens betydning og verdi. Det skjedde i Greccio, den italienske landsbyen der Frans av Assisi fikk i stand en levende julekrybbe for snart åttehundre år siden.

Vuokko-Helena Caseiro – Vatikanstaten

Et levende evangelium

Med julekrybben, som fremstiller Jesu fødsel, forkynner vi inkarnasjonsmysteriet på en enkel og glederik måte, skriver paven innledningsvis i Admirabile signum («vidunderlig tegn»). «Julekrybben er som et levende evangelium, en overflod fra den hellige skrifts sider. Mens vi betrakter julescenen, blir vi innbudt til å sette oss i åndelig bevegelse, å la oss tiltrekke av ydmykheten til Han som for å møte ethvert menneske selv ble menneske. Og vi oppdager at Han elsker oss så sterkt at han forener seg med oss, slik at også vi kan forene oss med ham.»

Brødet fra himmelen

Det er evangelisten Lukas som nevner krybben: Maria «fødte sin sønn, den førstefødte. Hun svøpte ham og la ham i en krybbe, for det var ikke husrom for dem» (Luk 2,7). Han ble lagt der dyrene får å spise – han som skal vise seg å være «brødet som er kommet ned fra himmelen»  (Joh 6,41), han som er vår mat.

Frans av Assisis julekrybbe

Pave Frans forteller så historien om det som gjerne regnes som den første julekrybben, nemlig Frans av Assisis julekrybbe i Greccio i år 1223. Det var en julekrybbe med levende mennesker og levende dyr. Presten feiret eukaristi oppå selve krybben. Slik fremgikk sammenhengen mellom inkarnasjon og eukaristi.

Guds ømhet

Hvorfor blir vi så overrasket over og rørt av julekrybben? spør paven. Først og fremst fordi den viser oss Guds ømhet, mener han. Skaperen av universet gjør seg liten, han blir som vi. I Jesus får vi en bror.

Og julekrybben gjør det lettere for oss å se for oss det som hendte dengang,  følelsene kommer i sving, vi føler at vi er med i frelseshistorien. Spesielt fattigdommen er her til å ta og føle på, bemerker paven. Guds sønn valgte å bli født i fattigdom og ydmykhet og dette valget stod han fast ved hele sitt liv, helt fram til korset.

Stjernehimmel og nattestillhet

Paven ber oss så å legge merke til de forskjellige elementene ved julekrybben, og da aller først stjernehimmelen og nattestillheten. Gud er der selv i våre mørke stunder, han er der når vi spør: Hvem er jeg? Hvor kommer jeg fra? Hvorfor ble jeg født nettopp i denne tiden? Hvorfor elsker jeg? Hvorfor lider jeg? Hvorfor skal jeg dø? Han ble menneske for å gi et svar på disse spørsmålene.

Landskap

I julekrybbene finnes det gjerne ruiner av gamle hus. Ruinene symboliserer hovedsakelig den falne menneskehet, på alt som går til grunne. Jesus er det nye i en gammel verden. Han kommer for å helbrede og bygge opp igjen.

Fjell, sauer, gjetere …

Messias kommer til verden, og hele skaperverket deltar i festen. Vi fyller julekrybben med både fjell, bekker, sauer og gjetere. Englene og stjernen er tegn som indikerer at også vi bør sette oss i bevegelse. Også vi bør dra og tilbe Herren som er født, slik gjeterne gjorde. «La oss gå inn til Betlehem for å se dette som har hendt, og som Herren har kunngjort for oss» (Luk 2,15), sa gjeterne. De mest ydmyke og fattige mennesker tar imot invitasjonen og møter Jesusbarnet.

Selv er Jesus «mild og ydmyk av hjertet» (Matt 11,29). Gud blir født i en krybbe og begynner den eneste revolusjon som virkelig gir håp og verdighet til alle: kjærlighetens revolusjon, ømhetens revolusjon.

Maria og Josef

I grotten, eller stallen, finner vi Maria og Josef. Maria som svarte engelen Gabriel med «se, jeg er Herrens tjenestekvinne. La det skje med meg som du har sagt» (Luk 1,38). Maria som ikke beholdt Sønnen for seg selv. Maria som ba alle gjøre som Sønnen sier (Joh 2,5).

 

Josef fremstilles gjerne med stav i hånden. Ofte har han også en lampe. Han passet på familien, tok den med til Egypt da det var fare på ferde, og hjem igjen da faren var over (jf. Matt 2,13–23). Han oppdro Jesus. Han føyde seg etter Guds vilje. 

Jesusbarnet

Gud ble et lite menneskebarn, allmakten skjult i et svakt menneskebarn. Det er fullstendig overraskende, uforutsett og ubegripelig. Men juledag plasserer vi altså Jesusbarnet i krybben.

«Livet ble åpenbart» (1 Joh 1,2). Slik oppsummerer apostelen Johannes inkarnasjonsmysteriet.

Vismennene

Når så helligtrekongersfest nærmer seg, føyer vi gjerne til vismennene. Dette var rike og vise menn, med en stor tørste etter evigheten. De bega seg ut på en lang og farlig reise (jf. Matt 2,1–12), og da de endelig fant Kongsbarnet, ble de fylt av «jublende glede». De falt på kne og tilba det.

Trosformidling

Julekrybben inngår i den lange og fine trosformidlingsprosessen. Den «lærer oss å betrakte Jesus, å føle Guds kjærlighet til oss, å føle og tro at Gud er med oss og vi med ham – alle barn og søsken takket være dette barnet, Sønnen til Gud og jomfru Maria. Og å føle at lykken ligger i dette.»

Hele brevet på engelsk og flere andre språk

02 december 2019, 10:39