Vatican News
Urbi et orbi 21. april 2019 Urbi et orbi 21. april 2019  (Vatican Media)

Pavens Urbi et orbi påskedag

Påskedag kom pave Frans med sitt tradisjonelle påskebudskap, Urbi et orbi – «til byen [Roma] og til verden» – fra Peterskirkens sentrale balkong.

Oversatt av Vuokko-Helena Caseiro – Vatikanstaten

Kjære brødre og søstre, god påske!

I dag forkynner Kirken på nytt det som de første disiplene forkynte: «Jesus er stått opp!» Og fra munn til munn, og fra hjerte til hjerte gjenlyder innbydelsen til lovprisning: «Halleluja! … Halleluja!». Denne påskemorgenen, Kirkens og hele menneskehetens evige ungdom, ønsker jeg å nå frem til hver enkelt av dere med begynnelsesordene i den nylig utkomne apostoliske formaningen, viet især de unge:

 

«Kristus lever. Han er vårt håp og verdens vakreste ungdom. Alt han rører ved blir ungt og nytt, og fylles med liv. Det første jeg vil si til ethvert ungt [og til ethvert] kristent menneske er derfor: ‘Han lever, og han ønsker at du skal leve!’ Han er i deg, han er med deg, og han går aldri sin vei. Uansett hvor langt du fjerner deg fra ham, er den oppstandne ved din side; han kaller på deg og venter på deg, for å begynne på nytt igjen. Når du føler deg gammel, det være seg av tristhet, nag, frykt, tvil eller nederlag, er han der for å gi deg styrken og håpet tilbake» (Christus vivit, 1 – 2).

Kjære brødre og søstre, dette budskapet er rettet både til hvert enkelt menneske og til hele verden. For hver eneste mann og kvinne er Kristi oppstandelse opphav til nytt liv, for ekte fornyelse utgår alltid fra hjertet, fra samvittigheten. Og påsken er også begynnelsen på en ny verden, frigjort fra slaveri under synd og død: en verden som endelig er åpen for Guds rike av kjærlighet, fred og brorskap.

Kristus lever og blir hos oss. Han er stått opp og viser oss sitt strålende ansikt; han forlater ikke dem som gjennomgår prøvelser, lidelser eller sorg. Må han, den levende, være det elskede syriske folkets håp, et folk som er offer for en langvarig konflikt. Det er fare for at vi blir stadig mer resignerte og til og med likegyldige til denne konflikten. Men dette er tiden for å fornye innsatsen for en politisk løsning, som bør kunne svare på en berettiget lengsel etter frihet, fred og rettferdighet. En slik løsning bør også møte den humanitære krisen, og dessuten fremme en sikker tilbakevending for de som er blitt fordrevet, og også for dem som har søkt tilflukt i nabolandene, særlig i Libanon og i Jordan.

Påsken får oss til å rette blikket mot Midtøsten, som blir revet i stykker av stadige motsetninger og spenninger. Må de kristne i regionen med tålmodighet og utholdenhet fortsette å vitne om den oppstandne Herren og om livets seier over døden. En særlig tanke retter jeg til Jemens befolkning, særlig til barna, som er utmattet av hungersnød og krig. Må påskelyset stråle over alle myndigheter og folk i Midtøsten, israelerne og palestinerne især, og anspore dem til å lette på all lidelsen, og kjempe for en fremtid med fred og stabilitet.

Må blodsutgydelsen ta slutt i Libya, der det disse siste ukene igjen har begynt å dø vergeløse mennesker, og mange familier nå ser seg nødt til å forlate sine hjem. Jeg oppfordrer de involverte parter til å velge dialog fremfor vold, og unngå at sårene etter et tiår med konflikter og politisk ustabilitet igjen går opp.

Må den levende Kristus skjenke sin fred til hele det elskede afrikanske kontinentet, som fortsatt er preget av sosiale spenninger og konflikter, og undertiden også av voldelig ekstremisme, som etterlater usikkerhet, ødeleggelse og død, særlig i Burkina Faso, Mali, Niger, Nigeria og Kamerun. Mine tanker går også til Sudan, som nå gjennomgår en tid med politisk usikkerhet. Jeg håper at alle instanser der kan få gehør og at alle engasjerer seg slik at landet kan finne den frihet, utvikling og velvære, som det lenge har lengtet etter.

 

Må Herren være med Sør-Sudans sivile og religiøse myndigheter i deres bestrebelser, som finner støtte i det religiøse retrettet som ble holdt her i Vatikanet for noen dager siden. Må dette landets historiebok åpnes på en ny side; må alle politiske, sosiale og religiøse parter delta aktivt til det felles beste og landets forsoning.

Må befolkningen i de østlige delene av Ukraina, som lider under konflikten som stadig varer ved, finne trøst i denne påsken. Må Herren gi sin oppmuntring til de humanitære initiativene og også til de initiativer som har varig fred som sitt siktemål.

Må oppstandelsens glede fylle hjertene til de som på det amerikanske kontinentet rammes av konsekvensene av vanskelige politiske og økonomiske situasjoner. Jeg tenker særlig på det venezuelanske folket: på de mange mennesker som ikke engang har det nødvendig minimum for å kunne føre et verdig og trygt liv, på grunn av en krise stadig varer ved og blir mer intens. Må Herren hjelpe dem som har politisk ansvar å få slutt på sosial urettferdighet, misbruk og vold, og å ta konkrete skritt for å sanere uoverensstemmelsene og tilby befolkningen den nødvendige hjelp.

Må Herren gi lys til bestrebelser som gjøres i Nicaragua for snarest mulig å finne en fredelig forhandlingsløsning til gagn for alle nicaraguanere.

 

Må livets Herre ikke finne oss kalde og likegyldige til all den lidelse som finnes i vår tid. Må han gjøre oss til brobyggere, ikke murbyggere. Må han, som skjenker oss sin fred, stanse våpengnyet, både i krigsområder og også i våre byer, og må han inspirere lederne for nasjonene til å engasjere seg for å få slutt på våpenkappløp og urovekkende våpenutbredelse, særlig i landene med høyest økonomisk utvikling. Må den oppstandne, som slo gravens dører opp på vidt gap, åpne våre hjerter for behovene til nødtrengende, vergeløse, fattige, arbeidsløse og marginaliserte mennesker, og til de som banker på vår dør på leting etter brød, tilflukt og anerkjennelse av sin verdighet.

Kjære brødre og søstre, Kristus lever! Han er håp og ungdom for hver av oss og for hele verden. La ham fornye oss! God påske!

***

Avslutningsvis uttrykte pave Frans «tristhet og sorg» over terrorangrepene på Sri Lanka.

21 april 2019, 10:54