Angelus tredje søndag i advent

Oversatt av Vuokko-Helena Caseiro – Vatikanstaten

Her følger det paven sa før angelusbønnen i dag:

Gledessøndagen

I dag, på tredje søndag i advent, inviterer liturgien oss til glede. Hør godt etter: til glede. Profeten Sefanja retter følgende ord til israelsfolket, Herrens eiendom:
Bryt ut i jubel, datter Sion!
Rop av fryd, Israel!
Gled deg, datter Jerusalem,
juble av hele ditt hjerte! (Sef 3,14 i Bibel 2011)
Å rope av fryd, å glede seg, å bryte ut i jubel: Til dette inviteres vi i dag. Innbyggerne i den hellige byen er kalt til å fryde og glede seg for Herren har fridd dem fra dommen (jf. vers 15). Gud har tilgitt dem og vil ikke straffe dem! Derfor har ikke folket lenger noen grunn til å være trist og motløs. Tvertimot er alt med på å gjøre det takknemlig og få det til å glede seg i Gud, som alltid ønsker å forløse og frelse dem han elsker. Og Guds kjærlighet til hans folk tar aldri slutt, den kan sammenlignes med en fars ømhet for sine barn, med en brudgoms kjærlighet til sin brud. Sefanja sier også at
«Han fryder og gleder seg over deg
og viser deg på ny sin kjærlighet.
Han jubler over deg med fryd
som på en høytidsdag.» (17–18)
Denne søndagen før jul, tredje søndag i advent, kalles for gledessøndagen.

Gleden kommer fra Jesus

Profetens appell passer spesielt godt nå når vi forbereder oss til jul, for den gjelder Jesus, Immanuel, Gud-med-oss: Det er hans nærvær som er gledens kilde. Sefanja erklærer da også:
«Herren, Israels konge, er hos deg»
og litt senere gjentar han:
«Herren din Gud er hos deg,
en helt som frelser» (15.17).
Meningen med dette budskapet kommer fullt ut frem ved Marias bebudelse, som blir fortalt av evangelisten Lukas. Ordene som engelen Gabriel retter til Jomfruen er som et ekko av profetens ord. For hva er det erkeengelen Gabriel sier?: «Vær hilset, du som har fått nåde! Herren er med deg!» (Luk 1,28). «Bryt ut i jubel», sier han altså til Vår frue. [På italiensk står det  «rallégrati» både i Sef 3,14 og Luk 1,28; på norsk heter det henholdsvis «bryt ut i jubel» og «vær hilset».] I en liten, avsidesliggende landsby i Galilea, i hjertet til en ung, ukjent kvinne tenner Gud gledens gnist for hele verden. Og i dag blir det samme budskapet rettet til Kirken, som er kalt til å ta imot evangeliet, til å gi det kjøtt og blod og gjøre det til konkret liv. Budskapet til Kirken, til alle oss, er: «Bryt ut i jubel, lille kristne fellesskap, fattig og ydmykt, men vakkert i mine øyne for du har et brennende lengsel etter mitt rike, du hungrer og tørster etter rettferdighet, du vever tålmodig sammen fred, du følger ikke øyeblikkets makthavere, men forblir trofast ved de fattiges side. Du er da heller ikke redd for noen ting, og ditt hjerte er fullt av glede». Hvis vi lever slik, for Herrens ansikt, vil vårt hjerte alltid være fullt av glede, om det nå er en «høytliggende» og full glede, eller en hverdagslig glede, altså fred. Fred er den minste av gledene, men likevel glede.

Avklarthet

Også den hellige Paulus oppfordrer oss til ikke å bekymre oss for noe, til aldri å la oss gripe av fortvilelse, men til å legge alt vi har på hjertet, av behov og bekymringer, fram for Gud og til å be og kalle på ham med takk (jf. Fil 4,6). Når vi har det vanskelig, kan vi alltid henvende oss til Herren, når vi påkaller ham blir vi aldri avvist, og bevissheten om dette gir oss stor glede. Ingen bekymringer, ingen frykt vil noensinne kunne klare å ta fra oss den avklarthet som kommer – ikke av menneskelige ting, ikke av noen slags menneskelig trøst – men fra Gud, fra å vite at Gud alltid styrer vårt liv med en kjærlig hånd. Selv midt i problemer og lidelser gir denne vissheten oss håp og mot.

Hva skal vi da gjøre?

Men for å kunne ta imot Herrens invitasjon til glede må vi være villige til å stille oss spørrende til oss selv. Hva menes med det? Gjør som de som etter å ha hørt døperen Johannes preke, spurte: «Hva skal vi da gjøre?» (Luk 3,10). Hva skal da jeg gjøre? Dette spørsmålet er  det første skritt i den omvendelsen som vi er kalt til nå i adventstiden. Hver av oss bør spørre seg: Hva skal jeg gjøre? Det trenger ikke være noe stort, det vi gjør, men vi må spørre oss: Hva skal jeg gjøre? Må jomfru Maria, vår mor, hjelpe oss å åpne vårt hjerte for Gud-som-kommer, slik at han lar hele vårt liv oversvømmes av glede.