Angelus fjerde søndag i advent
Oversatt av Vuokko-Helena Caseiro – Vatikanstaten
Søndag 18. desember var evangelieteksten:
Med Jesu Kristi fødsel gikk det slik til: Hans mor Maria var lovet bort til Josef. Men før de var kommet sammen, viste det seg at hun var med barn ved Den hellige ånd. Josef, mannen hennes, som var rettskaffen og ikke ønsket å føre skam over henne, ville da skille seg fra henne i all stillhet. Men da han hadde bestemt seg for dette, viste en Herrens engel seg for ham i en drøm og sa: «Josef, Davids sønn! Vær ikke redd for å ta Maria hjem til deg som din kone. For barnet som er unnfanget i henne, er av Den hellige ånd […]» […] (Matt 1,18–24 fra Bibel 2011)
Her følger alt det pave Frans sa før angelusbønnen:
Josefs fremtidsdrømmer går i knas
Kjære brødre og søstre, god dag!
Kjære søstre og brødre, god dag! I dag, fjerde og siste søndag i advent, presenterer liturgien den hellige Josefs skikkelse for oss (jf. Matt 1,18–24). Han er en rettskaffen mann i ferd med å bli gift. Vi kan forestille oss hans fremtidsdrømmer: en god familie med en kjærlig kone og mange fine barn og en anstendig jobb: enkle og vakre drømmer, drømmene til enkle og gode mennesker. Plutselig får imidlertid en alarmerende oppdagelse disse drømmene til å gå i knas: Maria, hans forlovede, venter barn, og barnet er ikke hans! Hva kan vel Josef ha følt? Forvirring, smerte, rådløshet, kanskje også irritasjon og skuffelse... Verden faller sammen rundt ham! Og hva kan han gjøre?
Josef skal være Messias’ menneskefar
Loven gir ham to muligheter. Den første er å anklage Maria og la henne betale for sin angivelige utroskap. Den andre er å bryte forlovelsen i all hemmelighet, uten å utsette Maria for en skandale og for alvorlige konsekvenser, men i stedet bære skambyrden selv. Josef velger denne andre muligheten, som er barmhjertighetens vei. Og så, midt i krisen, mens han tenker på alt dette og overveier det, tenner Gud et nytt lys i hans hjerte: I en drøm forkynner han for ham at Marias moderskap ikke skyldes utroskap, men er Den hellige ånd verk, og at det barnet som skal bli født er Frelseren (jf. versene 20–21); Maria vil bli mor til Messias og Josef vil være hans beskytter. Når Josef våkner, forstår han at enhver from israelitts største drøm – å være far til Messias – er i ferd med å bli oppfylt for ham på en helt uventet måte.
Josefs ja til Guds drøm
For å oppfylle drømmen er det faktisk ikke nok at han er av Davids ætt og trofast overholder loven. Han må stole fullt og helt på Gud, ta imot Maria og hennes Sønn på en helt annen måte enn forventet, på en hittil uprøvd måte. Med andre ord må Josef oppgi sine egne betryggende vissheter, sine perfekte planer, sine berettigede forventninger og åpne seg for en fremtid som ennå er ukjent land. Og i møte med Gud, som forpurrer planene hans og ber ham være tillitsfull, svarer Josef ja. Josefs mot er heroisk og utspiller seg i stillhet: Han tør å være tillitsfull, fortrøstningsfull, han tar imot, står til forføyning, krever ingen ytterligere garantier.
Hva med våre drømmer?
Brødre og søstre, hva sier Josef til oss i dag? Også vi har våre drømmer og ved juletider tenker vi kanskje mer på dem og snakker om dem med hverandre. Vi beklager oss kan hende over noen drømmer som er gått i knas, og vi observerer at våre beste forventninger ofte kolliderer med uventede, foruroligende situasjoner. Josef viser oss veien da: Vi må ikke gi etter for negative følelser, så som sinne og lukkethet – det bærer galt av sted! I stedet bør vi ta imot overraskelser, livets overraskelser, ja til og med kriser, med en viss aktsomhet: Når vi er i krise, må vi ikke følge vårt instinkt og fatte overilte avgjørelser, men la oss bli silt, slik Josef gjorde, «tenke på dette» (jf. vers 20) og basere oss på grunnkriteriet: Guds barmhjertighet. Hvis vi blir stående i krisen uten å gi etter for lukkethet, sinne og frykt, men med døren åpen for Gud, kan han gripe inn. Han er ekspert på å forvandle kriser til drømmer: Ja, Gud åpner kriser for nye perspektiver, som vi tidligere ikke forestilte oss, antageligvis ikke slik vi kunne forvente, men slik han formår. Og dette, brødre og søstre, er Guds horisonter: overraskende, men uendelig mye videre og vakrere enn våre! Må jomfru Maria hjelpe oss å være åpne for Guds overraskelser.
