Angelus: Den trange dør
Oversatt av Vuokko-Helena Caseiro – Vatikanstaten
Søndag 21. august var evangelieteksten:
[…] Da var det en som spurte: «Herre, er det få som blir frelst?» Han sa til dem: «Kjemp for å komme inn gjennom den trange døren! For jeg sier dere: Mange skal forsøke å komme inn, men ikke klare det. […] Fra øst og vest og fra nord og sør skal mennesker komme og sitte til bords i Guds rike. Da skal noen som er de siste, bli de første, og noen som er de første, bli de siste.» (Luk 13,22–30 fra Bibel 2011)
Her følger alt det pave Frans sa før angelusbønnen:
Riktignok er døren trang, men den er åpen
Kjære brødre og søstre, god søndag!
I denne søndagens bibelstykke fra Lukasevangeliet er det en som spør Jesus: «Herre, er det få som blir frelst?» Og Herren svarer: «Kjemp for å komme inn gjennom den trange døren!» (Luk 13,24). Den trange dør er et bilde som kan virke skremmende på oss, det kan synes som om frelsen er bestemt bare for noen få utvalgte eller fullkomne mennesker. Men det motsier det Jesus har lært oss ved mange anledninger; og litt senere sier han da også: «Fra øst og vest og fra nord og sør skal mennesker komme og sitte til bords i Guds rike» (vers 29). Så døren er trang, men den er åpen for alle! Ikke glem dette: for alle! Døren er åpen for alle!
Bare den minste byporten var åpen nattestid
Men for å forstå den trange dør bedre, må vi spørre oss hva den er. Jesus tar bildet fra dagliglivet på sin tid, og sannsynligvis viser det til den kjensgjerning at ved mørkets frembrudd ble alle byens dører og porter lukket, og bare en eneste dør – den minste og trangeste – forble åpen: Man måtte da inn gjennom denne døren om man ville hjem.
«Jeg er porten»
La oss da tenke på noe Jesus sier: «Jeg er porten. Den som går inn gjennom meg, skal bli frelst» (Joh 10,9). Han vil si oss at for å komme inn i Guds liv, inn i frelsen, må vi gå gjennom ham, ikke gjennom noen annen, men gjennom ham; vi må ta imot ham og hans Ord. Likesom man for å komme seg inn i byen måtte «passe» inn gjennom den eneste, trange døren som fortsatt sto åpen, er kristenmenneskets liv et liv «etter Kristi mål», grunnlagt på og formet etter ham. Det betyr at målestokken er Jesus og hans evangelium – ikke det som vi tenker, men det som han sier oss. At døren er trang er altså ikke fordi den er bestemt for bare noen få, nei, men fordi å høre til Jesus innebærer å følge ham, å bruke livet på kjærlighet, på tjeneste og på selvoppfrelse, slik han gjorde, han som gikk gjennom korsets trange dør. Om vi vil inn i det livsprosjektet som Gud foreslår for oss må vi gi egoismen mindre plass, ikke innbille oss at vi er selvtilstrekkelige, senke hovmodets og stolthetens høyder, og overvinne vår latskap for å løpe kjærlighetens risiko – selv om det skulle innebære korset.
Eksempler på daglig kjærlighetsstrev
La oss, for å være konkrete, tenke på vårt daglige strev med å gjøre godt, av kjærlighet: La oss tenke på foreldre som vier seg til barna, som oppofrer seg og gir avkall på egentid; på dem som tar seg av andre og ikke bare dyrker sine egne interesser (mange mennesker er slik, gode); la oss tenke på dem som ikke sparer seg selv, men tjener eldre og de fattigste og svakeste av oss; la oss tenke på dem som fortsetter sitt arbeid med et uforminsket engasjement, som holder ut tross ubehageligheter og som kanskje ikke blir forstått; la oss tenke på alle dem som lider på grunn av sin tro, men som fortsetter å be og elske; la oss tenke på alle dem som i stedet for å følge sine egne instinkter, gjengjelder ondt med med godt, som finner styrke til å tilgi og mot til en ny begynnelse. Dette er bare noen eksempler på mennesker som ikke velger sin egen bekvemmelighets brede dør, men Jesu trange dør, nemlig et liv brukt på kjærlighet. De, sier Herren oss i dag, vil få mye mer anerkjennelse av Faderen enn de som tror at de allerede er frelst, men som i virkeligheten bruker livet på å «gjøre urett» (jf. Luk 13,27).
Hvilken side står vi på?
Brødre og søstre, hvilken side vil vi stå på? Foretrekker vi selvopptatthetens lette vei? Eller velger vi evangeliets trange dør, som setter vår egoisme i krise, men som gjør oss i stand til å ta imot det sanne liv som kommer fra Gud og som gjør oss lykkelige? Hvilken side står vi på? Må Vår frue, som fulgte Jesus helt til korset, hjelpe oss å tilpasse vårt liv etter ham, for å kunne komme inn i det fulle og evige liv.
