Angelus på Kristi legemsfest

Oversatt av Vuokko-Helena Caseiro – Vatikanstaten

Søndag 19. juni, høytiden for Kristi legeme og blod, ble det lest om brødunderet:

[…] Da det led mot kveld, kom de tolv til ham og sa: «Send folket fra deg, så de kan dra til landsbyene og gårdene her omkring for å få tak over hodet og finne noe å spise. Her er vi jo på et øde sted.» Men Jesus svarte: «Dere skal gi dem mat!» […] (Luk 9,11–17 fra Bibel 2011)

Her følger alt det pave Frans sa før angelusbønnen:

Brødunderet: «Alle spiste og ble mette»

Kjære brødre og søstre, god dag og god søndag!

I Italia og andre land feirer vi i dag høytiden for Kristi legeme og blod. Eukaristien, som ble innstiftet ved den siste nattverd, var som et reisemål. Underveis hadde Jesus varslet det gjennom visse tegn, særlig gjennom brødunderet, som fortelles i evangeliet i dagens liturgi (jf. Luk 9,11–17). Jesus tar seg av den store menneskemengden som hadde fulgt etter ham for å høre hans ord og for å bli befridd for ulike onder. Han velsigner fem brød og to fisker, bryter dem, disiplene deler dem ut, og «alle spiste og ble mette», leser vi (vers 17). I eukaristien kan alle erfare denne Herrens kjærlige og konkrete omtanke. Den som med tro tar imot Kristi legeme og blod, ikke bare spiser, men blir også mett. Å spise og å bli mett: Dette er to grunnleggende behov, som begge stilles i eukaristien.

Å spise

Å spise. «Alle spiste», skriver den hellige Lukas. Når det lider mot kveld, råder disiplene Jesus til å sende folkemengden fra seg, slik at de kan finne noe å spise. Men også det ønsker Mesteren å sørge for – han vil også brødfø dem som har lyttet til ham. Brød- og fisk-underet skjer ikke på noen oppsiktsvekkende måte, men nesten i det skjulte, likesom ved bryllupet i Kana: Det blir mer og mer av brødet mens det går fra hånd til hånd. Og mens de spiser, blir det klart for mengden at Jesus tar seg av alt. Dette er den Herre som er nærværende i eukaristien: Han kaller oss til å være borgere i himmelen, men vet godt at vi i mellomtiden har en vei å gå her på jorden. Om jeg har lite brød å rutte med, vet han det og besørger det.

«Dere skal gi dem mat»

Iblant er det fare for at eukaristien forvises til en vag, fjern dimensjon, muligens fin og lys og duftende av røkelse, men fjern fra dagliglivets vansker. I virkeligheten ligger alle våre behov, også de mest elementære, Herren på hjertet. Og han ønsker å gi disiplene et forbilde når han sier: «Dere skal gi dem mat» (vers 13) – altså til dem som hadde hørt på ham den dagen. Vår eukaristiske tilbedelse etterprøves av om vi tar oss av vår neste, slik Jesus gjør: Rundt oss finnes hunger etter mat, men også etter samhørighet, trøst, vennskap, godt humør, oppmerksomhet og evangelisering. Alt dette finner vi i det eukaristiske Brød: Kristi omtanke for våre behov, og en oppfordring til å vise den samme omtanke for menneskene rundt oss. Vi må spise og gi å spise.

Hva er det som virkelig metter?

Men å spise er ikke nok, vi trenger også å bli mette. Folkemengden ble mett, det var mer enn nok mat og også glede og forundring over at det var Jesus som hadde gitt dem maten! Naturligvis trenger vi å spise, men vi trenger også å bli mette, altså å vite at det er av kjærlighet vi blir bespist. I Kristi legeme og blod finner vi hans nærvær, hans liv gitt for hver av oss. Han gir oss ikke bare hjelp til å gå fremad, men han gir oss seg selv: Han gjør seg til vår reisefelle, går inn i vår situasjon, besøker oss i vår ensomhet. Slik gir han oss mening og entusiasme. Dette metter oss. Herren gir mening til vårt liv, til vårt mørke, til vår tvil; han ser meningen, og hans mening metter oss. Dette gir oss det «mer» som vi alle søker, nemlig Herrens nærvær! For hans varmende nærvær endrer vårt liv: Uten ham ville livet virkelig vært grått. Når vi tilber Kristi legeme og blod, la oss av hjertet be ham: «Herre, gir meg i dag det daglige brød for å gå fremad, Herre, mett meg med ditt nærvær!»

Bønn

Må jomfru Maria lære oss å tilbe den levende Jesus i eukaristien og å dele ham med våre brødre og søstre.