Vatican News
«Paulus’ omvendelse» (Caravaggio) «Paulus’ omvendelse» (Caravaggio) 

Galaterbrevet: 2. Paulus, en ekte apostel

Det var ikke Paulus selv eller noen andre som fant på at han skulle bli apostel. Han ble kalt av Gud.

Vuokko-Helena Caseiro – Vatikanstaten

Ved begynnelsen av generalaudiensen ble det lest i første kapittel i Galaterbrevet:

Paulus, apostel, ikke utsendt av mennesker eller ved noe menneske, men av Jesus Kristus og av Gud, vår Far, som reiste ham opp fra de døde […] Dere har jo hørt hvordan jeg tidligere fór fram som jøde, hvor voldsomt jeg forfulgte Guds kirke og forsøkte å utrydde den. [] Men Gud, som utvalgte meg allerede i mors liv og kalte meg ved sin nåde, besluttet i sin godhet å åpenbare sin Sønn for meg for at jeg skulle forkynne evangeliet om ham for folkeslagene. (Gal 1,1.13–16 fra Bibel 2011)

Evangeliet er grunnlaget

Forrige gang hørte vi om en krise hos galaterne: Hvordan skal kristne leve? Må de leve som jøder? Hvem skal de høre på: Paulus eller hans motstandere? Paulus er bekymret for at de skal gå seg vill. Derfor ønsker han å minne dem om det helt nye som evangeliet bringer oss. Slik vil galaterne kunne bygge opp sin sanne identitet og basere sitt liv på den identiteten.

Kompromissløs forkynnelse av evangeliet

Det blir raskt klart at Paulus er svært godt kjent med Kristi mysterium. Han går ikke inn på nedrige argumenter, men «flyr høyt», og viser oss slik hvordan vi skal oppføre oss når det oppstår konflikter i våre felleskap. Paulus velger å gå dypere, for det som står på spill er sannheten i evangeliet og dermed også de kristnes frihet. Han nøyer seg ikke med å pirke ved overflaten av problemene, slik vi ofte er fristet til å gjøre for å finne en løsning som tilsynelatende ener alle med et kompromiss.

«Paulus elsker Jesus og vet at Jesus ikke er noe kompromissets menneske og Gud. Det er ikke slik evangeliet fungerer, og apostelen valgte å ta den mer slitsomme veien. Han skriver: ‘Prøver jeg nå å bli anerkjent av mennesker – eller av Gud? Vil jeg bare være mennesker til lags? Var det fremdeles mennesker jeg ville være til lags, da var jeg ikke Kristi tjener’ (Gal 1,10).»

Paulus’ historie: Han er virkelig Kristi apostel

Paulus forteller historien om sitt kall og sin omvendelse. Slik minner han galaterne om at han ikke fortjener å være apostel, men at det er Gud som har kalt ham til å være det.

«Jeg forfulgte Guds kirke [voldsomt] og forsøkte å utrydde den. Jeg gikk lenger i min jødedom enn mange jevnaldrende i mitt folk og brant enda sterkere av iver for overleveringene fra fedrene» (Gal 1,13–14). Paulus våger å påstå at han overgikk alle i jødedom, han var fariseer på sin hals og «uklanderlig i min rettferdighet etter loven» (Fil 3,6).

På den ene side understreker Paulus til stadighet at han hadde forfulgt Kirken. Han hadde spottet, forfulgt og brukt vold (jf. 1 Tim 1,13). På den annen side fremhever han Guds barmhjertighet overfor ham. Den hadde forandret ham fra grunnen av. Paven ba oss legge merke til at Paulus er fri, både til å forkynne og til å bekjenne sine synder.

Paulus tenker tilbake på sin historie med undring og takknemlighet. Det er som om han vil fortelle galaterne hvor usannsynlig det var at nettopp han skulle bli apostel.

Herren kaller oss og sender oss ut

Gud kommer også til oss, inn i vårt liv. Vi bør aldri glemme når og hvordan det har skjedd og skjer. Han kaller oss til seg og sender oss ut. Vi spør oss gjerne: «Hvordan er det mulig at Gud benytter en synder, et skrøpelig og svakt menneske, for å gjøre sin vilje?» Men «ingenting er tilfeldig, for alt er lagt til rette i Guds plan.»

«Et kall innebærer alltid et oppdrag, som vi er bestemt for; derfor blir vi bedt om å forberede oss skikkelig, vel vitende om at det er Gud selv som sender oss ut, Gud selv som støtter oss med sin nåde. Brødre og søstre, la oss styre av denne bevissheten: «Nådens forrang forvandler vårt liv og gjør det verdig til å inngå i tjenesten for evangeliet. Nådens forrang skjuler alle synder, forandrer hjerter, forandrer liv, og viser oss nye veier.»

05 juli 2021, 09:42