Angelus på festen for Den hellige treenighet

Oversatt av Vuokko-Helena Caseiro – Vatikanstaten

Søndag 30. mai var evangeliet:

De elleve disiplene dro til Galilea, til fjellet der Jesus hadde sagt han ville møte dem. Og da de fikk se ham, falt de ned og tilba ham; men noen tvilte. Da trådte Jesus fram og talte til dem: «Jeg har fått all makt i himmelen og på jorden. Gå derfor og gjør alle folkeslag til disipler: Døp dem til Faderens og Sønnens og Den hellige ånds navn og lær dem å holde alt det jeg har befalt dere. Og se, jeg er med dere alle dager inntil verdens ende.» (Matt 28,16–20 fra Bibel 2011)

Her følger først alt det pave Frans sa før angelusbønnen:

Den treenige Gud er kjærlighet

Kjære brødre og søstre, god dag,

på denne festen for å feire Gud: mysteriet med én Gud. Og denne Gud er Faderen og Sønnen og Den hellige ånd. Tre Personer, men Gud er én! Faderen er Gud, Sønnen er Gud, Ånden er Gud. Men det er ikke tre guder: Det er én eneste Gud i tre Personer. Det er et mysterium som Jesus Kristus har åpenbart for oss: Den hellige treenighet. I dag feirer vi dette mysteriet. Personene er ikke adjektiviseringer av Gud, nei. De er virkelige Personer, ulike, forskjellige; de er ikke – slik en filosof sa – «emanasjoner av Gud», nei, nei! De er Personer. Det er Faderen, som jeg ber til med Fadervår; det er Sønnen, som har gitt meg forløsningen, rettferdiggjørelsen; det er Den hellige ånd, som bor i oss og i Kirken. Og dette taler til vårt hjerte; dette mysteriet finner vi i den hellige Johannes’ uttrykk: «Gud er kjærlighet» (1 Joh 4,8.16). Dette sammenfatter hele Åpenbaringen. Faderen er kjærlighet, Sønnen er kjærlighet, Den hellige ånd er kjærlighet. Og som kjærlighet er Gud, selv om han er én, ikke ensomhet, men fellesskap – fellesskap mellom Faderen, Sønnen og Den hellige ånd. For kjærlighet er i hovedsak å gi seg selv, og i kjærlighetens opprinnelige og uendelige virkelighet er det Faderen som gir seg selv og føder Sønnen, og Sønnen gir så seg selv til Faderen, og deres gjensidige kjærlighet er Den hellige ånd, deres enhets bånd. Dette er ikke lett å forstå, men vi kan langt på vei leve dette mysteriet, alle sammen.

Jesus avslører Treenighetens mysterium

Dette Treenighetens mysterium er blitt avslørt for oss av Jesus selv. Han har gjort oss kjent med Guds ansikt som barmhjertig Far; han presenterte seg selv, sant menneske, som Guds Sønn og Faderens Ord, Frelseren som gir sitt liv for oss; og han talte om Den hellige ånd, som utgår fra Faderen og fra Sønnen, Sannhetens ånd, Parakleten, altså Trøster og Advokat – «Parakleten» snakket vi om forrige søndag. Og da Jesus viste seg for apostlene etter oppstandelsen, sendte han dem ut for å evangelisere alle folkeslag ved å døpe dem «til Faderens og Sønnens og Den hellige ånds navn» (Matt 28,19).

Vi er kalt til å være ett slik Gud er én

Så dagens fest lar oss betrakte dette vidunderlige kjærlighetens og lysets mysterium som vi kommer fra, og som vår jordiske vandring retter seg mot.

I evangelieforkynnelse og i alle former for kristen misjon overhodet kan man ikke se bort fra denne enheten som Jesus kaller oss til, oss imellom, som et avbilde av enheten mellom Faderen, Sønnen og Den hellige ånd: Vi kan ikke se bort fra denne enheten. Evangeliets skjønnhet krever å bli levd – enheten – og fremvist ved harmonien mellom oss, som er så ulike! Og denne enheten tør jeg si er helt vesentlig for kristne: Den er ikke bare en holdning eller en talemåte, nei, den er vesentlig, for dette er den enhet som fødes av kjærligheten, av Guds barmhjertighet, av Jesu Kristi rettferdiggjørelse, og av Den hellige ånds nærvær i våre hjerter.

Bønn

I sin enkelhet og ydmykhet reflekterer den allhellige Maria skjønnheten i den ene og treenige Gud, for hun tok imot Jesus, helt og holdent, i sitt liv. Må hun støtte vår tro; må hun gjøre oss til tilbedere av Gud og til tjenere for våre søsken.