«Siden Gud velsigner, kan menneskehjertet igjen velsigne Ham» «Siden Gud velsigner, kan menneskehjertet igjen velsigne Ham» 

Bønn: 17. Velsignelse

«Velsignelsesbønnen er menneskets svar på Guds gaver: Siden Gud velsigner, kan menneskehjertet igjen velsigne Ham som er kilden til all velsignelse.»

Vuokko-Helena Caseiro – Vatikanstaten

Ved begynnelsen av generalaudiensen onsdag 2. desember ble det lest fra Paulus’ brev til efeserne:

Velsignet er Gud,
vår Herre Jesu Kristi Far,
han som i Kristus har velsignet oss
med all Åndens velsignelse
i himmelen.
I Kristus utvalgte han oss
før verdens grunnvoll ble lagt,
til å stå for hans ansikt,
hellige og uten feil.
I kjærlighet og etter sin egen gode vilje
avgjorde han på forhånd
at vi skulle få rett til å være
hans barn ved Jesus Kristus,
til lov og pris for hans herlighet og nåde,
som han overøste oss med
i ham som han elsker så høyt.
(
Ef 1,3–6 fra Bibel 2011)

Velsignelse på velsignelse

I skapelsesberetningene (jf. 1 Mos 1–2) velsigner Gud uavbrutt. Han velsigner dyrene (1,22), han velsigner mannen og kvinnen (1,28), og han velsigner den sjuende dagen (2,3).

«Gud så på alt det han hadde gjort, og se, det var svært godt!» (1,31). I begynnelsen er alt godt og vakkert. Selv om vi senere fjerner oss fra Gud, blir ikke det gode som Gud har nedlagt i oss borte. Ingen kan ta fra oss muligheten til å bli velsignet og til også selv å velsigne. «Verdens håp ligger helt og fullt i fullbyrdelsen av Guds velsignelse: Han slutter aldri å elske oss».

Guds store velsignelse eller «vel-sigelse»

På italiensk betyr benedire «å velsigne» og benedizione «velsignelse». Bene betyr «god» eller «vel» og dire betyr «å si», så benedire er altså «å vel-si», «å god-si».

Paven sa at «Guds store velsignelse [«vel-sigelse»] er Jesus Kristus, Guds store gave, hans Sønn. […] Han er det evige Ordet som Faderen velsignet [«vel-sa»] oss med ‘mens vi ennå var syndere’ (Rom 5,8)». «Ordet ble menneske» (Joh 1,14).

Guds velsignelse tar ikke slutt

Paven leste den innledende bibelteksten på nytt, altså: «Velsignet er Gud, vår Herre Jesu Kristi Far, han som i Kristus har velsignet oss med all Åndens velsignelse …» (Ef 1,3–6). Hver av oss bærer et bilde av Kristus i seg. Ingen synd kan virkelig ødelegge det bildet. Vi kan vansire bildet, men Guds barmhjertighet kan vi heldigvis ikke komme unna. Gud venter tålmodig på at vår hjerte skal åpne seg og la seg endre. Gud er som en god far og som en god mor.

Paven har sett mødre stå i kø for å besøke barna sine i fengsel. Kan hende skammet mødrene seg, men for dem var barna viktigere enn skammen. «På samme måte er vi viktigere for Gud enn alle de synder vi kan gjøre, for han er far, han er mor, han er ren kjærlighet, han har velsignet oss for alltid. Og han vil aldri slutte å velsigne oss.»

Det kan være svært meningsfylt å lese tekster om velsignelse i et fengsel. Iblant skjer undere. «For Guds nåde forandrer livet: Han tar oss som vi er, men lar oss aldri forbli som vi er.»

Eksempel: Sakkeus

Paven tok tolleren Sakkeus som eksempel (jf. Luk 19,1–10). Andre ser kanskje bare det onde i Sakkeus, men Jesus ser også det gode: Faderens uutslettelige velsignelse. Jesus «fikk inderlig medfølelse» med Sakkeus, slik vi så ofte leser i evangeliet, og hjalp ham å forandre seg. Jesus identifiserte seg jo med alle trengende (jf. Matt 25,31–46).

Velsignelsesbønn

Det er Gud som velsigner, og vi kan svare ved å velsigne, vi også, med lovprisningsbønn, tilbedelsesbønn, takksigelsesbønn. «Velsignelsesbønnen er menneskets svar på Guds gaver: Siden Gud velsigner, kan menneskehjertet igjen velsigne Ham som er kilden til all velsignelse» (KKK 2626). Det er bønn preget av glede og takknemlighet. For Gud holder ikke kjærligheten tilbake til vi har omvendt oss; han elsker oss først og for alltid.

Vi kan velsigne alt og alle

Og vi vil ikke nøye oss med å velsigne Gud, som velsigner oss; vi kan og vil velsigne alt og alle i ham. «Verden trenger velsignelse, og vi kan gi velsignelse og motta velsignelse. Faderen elsker oss. Og vi har gleden av å velsigne ham og gleden av å takke ham. Av ham kan vi lære oss ikke å forbanne [maledire = forbanne, komme med vondord], men å velsigne [benedire = velsigne, komme med godord].»

***

Sammendrag på norsk av de foregående katekesene i denne serien:
1. Bønnens mysterium
2. Kristen bønn
3. Skaperverkets mysterium
4. De rettferdiges bønn
5. Abrahams bønn
6. Jakobs bønn
7. Moses’ bønn
8. Davids bønn
9. Elias bønn
10. Salmenes bønn. 1
11. Salmenes bønn. 2
12. Jesus, bønnens menneske
13. Jesus, bønnens læremester
14. Utholdende bønn
15. Jomfru Maria, bedende kvinne
16. Den nyfødte Kirkens bønn

03 december 2020, 11:31