En «virtuell» messe kan aldri erstatte personlig oppmøte

Ann Jeanette Søndbø Ekberg – Vatikanstaten

“Det er nødvendig og det haster,” skriver kardinal Robert Sarah prefekt for Kongregasjonen for gudstjenesten og sakramentsordningen, «med å vende tilbake til det kristne hverdagslivets normalitet.»  Brevet som bærer tittelen «La oss vende tilbake til eukaristien med glede!» ble publisert med godkjenning av pave Frans tredje september.

Fellesskapets teologi – domus Dei et domus ecclesiae

Pandemien har radikalt forandret våre familie- og sosiale relasjoner, men det er ikke bare de dimensjonene som er rammet, også de liturgiske dimensjonene i det kristne fellesskapets liv har gjennomgått en omveltning, skriver kardinal Sarah. Det er fordi felleskapet har en teologisk betydning: «Gud er et fellesskap av personer i Den hellige treenigheten;» Gud er fellesskap og Gud kaller til fellesskap med Ham. «Mens hedningene bygde diverse gudstempler som vanlige mennesker ikke fikk tilgang til,» bygde kristne, «så snart de vant religionsfrihet, umiddelbart plasser hvor domus Dei et domus ecclesiae, hvor de troende kunne kjenne igjen selv som Guds fellesskap.» Av denne grunn, fortsetter brevet, «forutsetter Herrens hus et nærvær av Guds barn.»

Et samarbeid med sivile myndigheter

«Det kristne fellesskapet har aldri søkt seg til isolasjon og har aldri gjort Kirken til en by med stengte porter.» Nei, kristne søker det allmenne gode, søker en plass midt i samfunnet, fortsetter brevet. Det er derfor vi, midt i en pandemi, ser at «en sterk følelse av ansvar har meldt seg.» Kirkens biskoper har samarbeidet og lyttet til sivile autoriteter og eksperter og handlet deretter.

Men, «så snart omstendighetene tillater det ... er det nødvendig å vende tilbake til det kristne hverdagslivets normalitet, det som har kirkebygget som sitt hjem og feiringen av liturgien, spesielt eukaristien,» som sitt sentrum. «Liturgien er det høydepunkt som hele Kirkens gjerning streber mot, og samtidig den kilde som all dens kraft springer ut av» (Jf. Sacrosanctum Concilium, 10).

Nødvendigheten av personlig oppmøte

Brevet noterer videre at en eukaristisk faste er nyttig i at den kan hjelpe oss med å gjenoppdage dets vitale, vakre, umåtelige dyrebarhet. Men vi må, «så snart som mulig,» skriver kardinal Sarah, «vende tilbake til eukaristien med et sterkere begjær etter å møte Herren. Etter å være med Ham, motta Ham og bringe Ham til våre brødre og søstre.»

Kardinalen poengterer at «selv om kommunikasjonsmidler utfører en viktig tjeneste for syke og de som er ikke kan ta seg til kirken, og har stått for en viktig tjeneste gjennom om en direktesending av messer når det ikke har vært mulig å gjennomføre lokale, så kan likevel ikke en strømmet messe sammenlignes med eller erstatte personlig oppmøte.»

Den fysiske kontakten med Herren er livsviktig, derfor, fortsetter kardinal Sarah, «så snart de konkrete tiltakene som kan redusere smitten til et minimum er tatt» er det nødvendig at alle vender tilbake til kirken og «inviterer med, og oppmuntrer, de som har blitt motløse, er redde eller ikke har involvert seg på lenge.»

Respekten for liturgiske normer

I brevet kommer kardinal Sarah med flere råd for hvordan man kan vende tilbake til en trygg feiring av eukaristien, samtidig understreker han at hensyn til hygiene ikke må lede til en «sterilisering» av riter og gester, eller så frø av frykt og usikkerhet hos de troende. Heller, «det er opp til biskopenes vare men faste hånd å se til at de troendes deltagelse i eukaristien ikke reduseres av sivile myndigheter til en ‘samling’» – messen kan ikke likestilles med ymse fritidsaktiviteter. Sacrosanctum Concilium, som kardinal Sarah videre siterer, er tydelig på at det helt enkelt kun er «kompetente kirkelige autoriteter» som kan vedta på dette området. «De troendes mulighet til deltakelse i liturgien skal ivaretas, men dette må ikke skje gjennom improviserte eksperiment til ritualer.» Normene i liturgiske bøker har fortsatt prioritet over både sivile myndigheters smittevernregler eller den enkelte biskop. Men de troendes rett til å motta Kristi legeme og å tilbe Herren i sakramentet, i den grad det er mulig, skall ikke begrenses av tiltak som går bortenfor biskopers eller sivile myndigheters smittevernregler.

Et sikkert prinsipp: Lyd din biskop

Når vi kommer til denne delen av brevet er kardinal Sarah tydelig: «Et sikkert prinsipp som beskytter mot feil er lydighet. Lydighet til Kirkens normer, lydighet til biskopene.» Biskopkonferansen kan under «vanskelige tider, som for eksempel krig eller pandemi ... vedta provinsielle normer som må adlydes. Lydighet beskytter skatten som Kirken forvalter.» Eventuelle provinsielle normen opphører så snart situasjonen er tilbake til det normale. 

Folkehelsen og evig frelse

Kardinal Sarah konkluderer med å påpeke at Kirken vil fortsette å verne om menneskets helhet. Selv om vårt jordiske vel og ve er viktig, er vårt evige liv tross alt viktigere, skriver han. Det er derfor vi i Kirken finner at hun «forener forkynnelsen om sjelens evige frelse med nødvendig hensyn til folkehelsen.»