Angelus: Kjærlighetens krav

Oversatt av Vuokko-Helena Caseiro – Vatikanstaten

Søndag 28. juni var evangelieteksten:

Den som elsker far eller mor mer enn meg, er meg ikke verdig. Den som elsker sønn eller datter mer enn meg, er meg ikke verdig. Og den som ikke tar sitt kors opp og følger etter meg, er meg ikke verdig. Den som finner sitt liv, skal miste det. Men den som mister sitt liv for min skyld, skal finne det. Den som tar imot dere, tar imot meg, og den som tar imot meg, tar imot ham som har sendt meg. […] (Matt 10,37–42 fra Bibel 2011)

Her følger alt det paven sa før angelusbønnen:

Jesus først

Kjære brødre og søstre, god dag!

På denne søndagen oppfordrer evangeliet oss til virkelig å leve ut vårt ja til Herren, uten noe vingling. Jesus ber sine disipler ta evangeliets krav på alvor, selv når det innebærer oppofrelse og slit.

Det første kravet som han stiller til sine etterfølgere er å sette kjærligheten til ham høyere enn familiebånd. Jesus sier: «Den som elsker far eller mor […] sønn eller datter mer enn meg, er meg ikke verdig» (vers 37). Jesus ønsker helt sikkert ikke å nedvurdere kjærlighet til foreldre og barn, men han vet hvis slektsbånd settes på første plass, så kan de avlede oss fra det sanne gode. Det ser vi: Enkelte korrupsjonstilfeller i regjeringer kommer nettopp av at kjærligheten til slekten er større enn kjærligheten til fedrelandet – og slektninger tilsettes i viktige stillinger. Slik er det også med Jesus: Når kjærligheten [til familien] er større enn [kjærligheten til] ham, er det ikke bra. Vi alle kan sikkert komme på mange eksempler på dette. For ikke å snakke om situasjoner der familiehengivenhet fører til beslutninger stikk i strid med evangeliet.

Inspirert og renset av Herrens kjærlighet blir derimot kjærligheten til foreldre og barn virkelig fruktbar og avføder frukter til gode både for familien og langt ut over den. Det er i denne betydning Jesus sier denne setningen. Husk også hvordan Jesus bebreider skriftlærde som lar foreldrene mangle det mest nødvendige under påskudd av å gi gaver til alteret, til Kirken (jf. Mark 7,8–13). Han bebreider dem! Sann kjærlighet til Jesus krever sann kjærlighet til foreldre og barn. Men om familieinteresser kommer først, så bærer det alltid galt av sted.

Korset

Så sier Jesus til sine disipler: «Den som ikke tar sitt kors opp og følger etter meg, er meg ikke verdig» (vers 38). Det gjelder å følge ham på den veien som han selv tok, uten å ta snarveier. Det finnes ikke sann kjærlighet uten kors, det vil si uten personlig å måtte betale en pris. Mange mammaer og pappaer ofrer mye for sine barn og bringer ekte ofre – bærer kors – for de elsker. Og når korset bæres sammen med Jesus, er det ikke skremmende, for han er alltid ved vår side for å støtte oss i den verste prøvelsens time, for å gi oss styrke og mot. Heller ikke er det nødvendig å uroe seg, og oppføre seg fryktsomt og egoistisk, for å beholde sitt liv intakt. Jesus formaner: «Den som finner sitt liv, skal miste det. Men den som mister sitt liv for min skyld – altså av kjærlighet, av kjærlighet til Jesus, av kjærlighet til sin neste, i tjeneste for andre – skal finne det» (vers 39). Dette er evangeliets paradoks. Men også på dette har vi, takket være Gud, mange eksempler! Vi ser det i disse dager. Det er mange, mange som bærer kors for å hjelpe andre! De oppofrer seg for å hjelpe nødlidende under pandemien. Med Jesus lar det gjøre. Fullt liv og full glede finner man ved å gi seg selv for evangeliet og for søsknene, med åpenhet, gjestfrihet og godvilje.

Smittsom takknemlighet

Ved å gjøre det får vi oppleve Guds gavmildhet og takknemlighet. Jesus minner oss om det: «Den som tar imot dere, tar imot meg […]. Og den som gir en av disse små om så bare et beger kaldt vann å drikke: Han skal slett ikke miste sin lønn!» (versene 40; 42). Gud Faders gavmilde takknemlighet regner med selv den minste gest av kjærlighet og tjeneste overfor våre søsken – I disse dager hørte jeg om en prest som var blitt rørt fordi et barn hadde kommet til ham i menigheten og sagt: «Far, her er sparepengene mine, ikke så mye. Det er til dine fattige, til dem som trenger det på grunn av pandemien.» Ikke så mye, men mye likevel! – Det er en smittsom takknemlighet som hjelper hver enkelt av oss å være takknemlige for dem som tar seg av våre behov. Når noen tilbyr oss en tjeneste, må vi ikke tenke at det bare er som fortjent. Nei, mange tjenester blir gjort gratis. Tenk på frivillighetsarbeid, noe av det fineste ved det italienske samfunnet. De frivillige … Mange av dem har mistet livet under denne pandemien! De gjør det av kjærlighet, ganske enkelt for å tjene. Takknemlighet og anerkjennelse er for det første et tegn på veloppdragenhet, men det er også et særmerke for kristne. Det er et enkelt, men ekte tegn på Guds rike – riket av gratis og takknemlig kjærlighet.

Bønn

Må den hellige Maria, som elsket Jesus mer enn sitt eget liv og fulgte ham helt til korset, hjelpe oss alltid å tre frem for Gud med et beredvillig hjerte og la hans Ord dømme vår oppførsel og våre valg.