Vatican News
Maria og Jesusbarnet Maria og Jesusbarnet  (©PHILETDOM - stock.adobe.com)

Pavens preken på høytiden for Guds hellige mor Maria

«Kvinnen kommer ved skapelsens høydepunkt, som en sammenfatning av hele skaperverket. Hun bærer i seg målet for selve skaperverket.» Guds sønn blir så «født av en kvinne»; han blir vevd i et morsliv, båret under et morshjerte. Og Kirken må aldri glemme at den selv er kvinne og mor.

Oversatt av Vuokko-Helena Caseiro – Vatikanstaten

På nyttårsdag, som både er høytiden for Guds hellige mor Maria og Verdensdagen for fred, ble det feiret messe med pave Frans i Peterskirken. Evangelieteksten var fra Lukasevangeliet:

Og de skyndte seg av sted og fant Maria og Josef og det lille barnet som lå i krybben. Da de fikk se ham, fortalte de alt som var blitt sagt dem om dette barnet. Alle som hørte på, undret seg over det gjeterne fortalte. Men Maria tok vare på alt som ble sagt, og grunnet på det i sitt hjerte.
Da åtte dager var gått og han skulle omskjæres, fikk han navnet Jesus, det som engelen hadde gitt ham før han ble unnfanget i mors liv. (Luk 2,16–21 fra Bibel 2011)

Her følger hele prekenen, med i tillegg deloverskrifter:

«Født av en kvinne»: Gud og menneske

«I tidens fylde sendte Gud sin Sønn, født av en kvinne og født under loven» (Gal 4,4). Født av en kvinne: Det var slik Jesus kom. Han kom ikke til verden som voksen, men ble, som evangeliet sa oss, «unnfanget i mors liv» (Luk 2,21): Der gjorde han vår menneskelighet til sin, dag etter dag, måned etter måned. I en kvinnes morsliv ble Gud og menneskeheten forenet, for aldri mer å skulle skilles ad: Også nå, i himmelen, lever Jesus med det kjøtt og blod som han mottok i sin mors liv. I Gud finnes vårt menneskelige kjøtt og blod!

Bryllupet mellom Gud og mennesket

På årets første dag feirer vi dette bryllupet mellom Gud og mennesket, påbegynt i en kvinnes morsliv. Vår menneskelighet vil alltid finnes i Gud, og Maria vil alltid være Guds mor. Hun er kvinne og mor, det er det vesentlige. Fra henne, kvinne, stammet frelsen, så det finnes ingen frelse uten kvinnen. Der forenet Gud seg med oss, og hvis vi ønsker å forene oss med ham, må vi ta samme vei: gå gjennom Maria, kvinne og mor. Derfor begynner året i Guds mors tegn. Hun er kvinnen som vevde Guds menneskelighet [jf. Sal 139,13.15]. Hvis vi ønsker å veve våre dager med menneskelighet, må vi igjen ta utgangspunkt i kvinnen.

Vold mot kvinner er vanhelligelse av Gud

Født av en kvinne. Menneskehetens gjenfødelse begynte med kvinnen. Kvinner er kilde til liv. Likevel blir de til stadighet krenket, slått, voldtatt, drevet til å prostituere seg og til å avskaffe det liv de bærer i sitt skjød. All kvinnevold er vanhelligelse av Gud, som ble født av en kvinne. Menneskehetens frelse kom fra en kvinnekropp: Av hvordan vi behandler kvinnerkroppen kan vi avlese vårt menneskelighetsnivå. Hvor ofte blir vel ikke kvinnekroppen ofret på profane altere – på altere for reklame, profitt og pornografi – og utnyttet som en bruksgjenstand. Kvinnekroppen må gjøres fri fra konsumerisme, den må respekteres og æres; det er verdens edleste kjøtt og blod, som unnfanget og fødte Kjærligheten som frelste oss! Også moderskapet blir fornedret nå for tiden, for økonomisk vekst er den eneste vekst som interesserer. Det finnes mødre som i sin fortvilelse risikerer svært vanskelige reiser, for å gi frukten av sitt morsliv en bedre fremtid. Og av folk med magen full av ting og hjertet tomt for kjærlighet blir de ansett som overflødige.

Maria tok vare på alt i sitt hjerte

Født av en kvinne. Slik det fortelles i Bibelen kommer kvinnen ved skapelsens høydepunkt, som en sammenfatning av hele skaperverket. Hun bærer i seg målet for selve skaperverket: å frembringe og ta vare på liv, å ha fellesskap med alt, å ta vare på alt. Det er det Guds mor gjør i dagens evangelium: «Maria tok vare på alt som ble sagt, og grunnet på det i sitt hjerte» (vers 19). Hun tok vare på alt: glede over Jesu fødsel og tristhet over manglende gjestfrihet i Betlehem; Josefs kjærlighet og gjeternes undring; løfter og usikkerhet angående fremtiden. Hun tok alt til sitt hjerte, selv motgang, og la det på plass der. For i hjertet ordnet hun alt med kjærlighet og overga alt til Gud.

Maria bruker hjertet til stadighet

Maria gjør det samme en annen gang i evangeliet: Ved slutten av Jesu skjulte liv står det at «hans mor tok vare på alt dette i sitt hjerte» (Luk 2,51). Gjentagelsen lar oss forstå at det å ta vare på ting i hjertet ikke var en vakker gest som Maria gjorde en gang iblant, men at hun hadde det for vane. Det er typisk for kvinnen å ta alt som lever til sitt hjerte. Kvinnen viser at meningen med livet ikke er å produsere stadig flere ting, men å ta til sitt hjerte de tingene som finnes. Bare den som ser med hjertet, ser godt, for hun klarer «å se inni menneskene»: å se mennesket hinsides dets feil, å se broren eller søsteren utover deres svakheter, å se håp i vanskeligheter; hun ser Gud i alt.

La oss se med hjertet!

Når vi nå begynner det nye året, la oss spørre oss: «Klarer jeg å se menneskene med hjertet? Ligger de meg på hjertet, de menneskene som jeg lever med, eller tar jeg livet av dem med sladder? Og fremfor alt: Er det Herren jeg har midt i hjertet? Eller er det andre verdier, andre interesser, min forfremmelse, rikdom, makt?» Bare når livet ligger oss på hjertet kan vi ta vare på det og overvinne den likegyldighet som omgir oss. La oss be om den nåde å leve året med ønsket om å ta de andre til vårt hjerte, å ta oss av dem. Og hvis vi ønsker en bedre verden, som er et fredens hjem og ikke en krigens bakgård, må alle kvinners verdighet ligge oss på hjertet. Fredsfyrsten ble født av en kvinne. Kvinnen er fredsgiver og fredsformidler og bør delta fullt ut i beslutningsprosesser. For når kvinner får gi sine gaver videre, blir verden mer forenet og mer fredelig. Så en erobring for kvinnen er en erobring for hele menneskeheten.

Mor Kirken

Født av en kvinne. Straks han ble født, speilet Jesus seg i øynene til en kvinne, i ansiktet til sin mor. Av henne fikk han sine første kjærtegn, med henne utvekslet han sine første smil. Sammen med henne innledet han ømhetens revolusjon. Kirken er, med Jesusbarnet for øynene, kalt til å videreføre den. Likesom Maria er jo Kirken kvinne og mor, og i henne finner den sine særdrag. Den ser henne, uplettet, og føler seg kalt til å si «nei» til synd og verdslighet. Den ser henne, fruktbar, og føler seg kalt til å forkynne Herren, å føde ham i menneskenes liv. Den ser henne, mor, og føler seg kalt til å ta imot ethvert menneske som sitt barn.

Kirken har et morshjerte

Ved å nærme seg Maria finner Kirken tilbake til seg selv, den finner sitt sentrum, sin enhet. Menneskenaturens fiende, djevelen, prøver derimot å splitte Kirken ved å fremheve ulikheter, ideologier, ensidig tankegang og partier. Men vi forstår ikke Kirken om vi ser den ut fra strukturer, programmer,  tendenser, ideologier og funksjonalitet: Noe oppfatter vi nok, men ikke Kirkens hjerte. For Kirken har et morshjerte. Og vi, barna, påkaller i dag Guds mor, som forener oss som et troende folk. Å Mor, gi oss håp og enhet. Frelsens kvinne, vi betror dette året til deg, ta vare på det i ditt hjerte. Vi gir deg vårt bifall: Guds hellige mor. Alle sammen, tre ganger, gir vi, stående, Guds hellige mor vårt bifall: Guds hellige mor, Guds hellige mor, Guds hellige mor!

***

Les også: «Maria, Fredens dronning» på katolsk.no.

 

02 januari 2020, 09:58