«Kristus og Sakkeus» av Niels Larsen Stevns «Kristus og Sakkeus» av Niels Larsen Stevns 

Angelus: Sakkeus

Gud fordømmer synden, men søker å frelse synderen.

Oversatt av Vuokko-Helena Caseiro – Vatikanstaten

Søndag 3. november var evangelieteksten:

Han kom inn i Jeriko og dro gjennom byen. Der var det en mann som het Sakkeus. Han var overtoller og svært rik. Han ville gjerne se hvem Jesus var, men han kunne ikke komme til for folkemengden, for han var liten av vekst. Da løp han i forveien og klatret opp i et morbærtre for å få se ham på et sted hvor han måtte komme forbi … (se hele Luk 19,1–10 i Bibel 2011)

Her følger alt det paven sa før angelusbønnen:

Kjære brødre og søstre, god dag!

Dagens evangelietekst (jf. Luk 19,1–10) får oss til å følge Jesus, som underveis til Jerusalem gjør en stopp i Jeriko. En stor folkemengde tar imot ham, deriblant en mann som heter Sakkeus, som var overtoller, altså en av de jødene som krevde inn skatter på vegne av Romerriket. Han var ikke blitt rik på ærlig vis, men ved å ta imot bestikkelser, og dette gjorde ham bare enda mer foraktet. Sakkeus «ville gjerne se hvem Jesus var» (vers 3); han ville ikke møte ham, men han var nysgjerrig: Han ønsket å se denne skikkelsen, som han hadde hørt usedvanlige ting om. Han var nysgjerrig. Han var liten av vekst, så for å se Jesus klatrer han opp i et tre (jf. vers 4). Da Jesus kommer dit, løfter han blikket og ser på ham (jf. vers 5).

Og dette er viktig: Det første blikket kommer ikke fra Sakkeus, men fra Jesus, som blant de mange ansiktene – menneskemengden – han har rundt seg søker nettopp det ansiktet. Herrens barmhjertige blikk treffer oss før det går opp for oss at vi trenger det for å bli frelst. Og med dette blikket fra den guddommelige Mesteren begynner synderens mirakuløse omvendelse. Jesus kaller ham, og han kaller ham ved navn: «Sakkeus, skynd deg og kom ned! For i dag må jeg ta inn hos deg», sier han. Han refser ham ikke, han «preker» ikke for ham; han sier at han komme til ham: «må» fordi det er Faderens vilje. Til tross for at folk murrer, velger Jesus å ta inn hos denne offentlige synderen.

Også vi ville ha blitt forarget over Jesu oppførsel. Men forakt og utelukkelse isolerer bare synderen og får ham til å holde fast ved det onde han gjør mot seg selv og fellesskapet. Gud derimot fordømmer synden, men søker å frelse synderen, han går og leter etter ham for å bringe ham tilbake på den rette vei. Den som aldri har følt seg oppsøkt av Guds barmhjertighet har vanskelig for å se den usedvanlige storheten i de gester og ord Jesus nærmer seg Sakkeus med.

Det at Jesus tar imot ham og vier ham oppmerksomhet fører denne mannen til en klar og tydelig mentalitetsendring: På et øyeblikk går det opp for ham hvor usselt et pengestyrt liv er, der man må stjele fra andre og bli foraktet av dem. Å ha Herren der, hjemme hos ham, får ham til å se alt med andre øyne, også med litt av den ømheten som Jesus så på ham med. Også hans pengesyn og pengebruk endrer seg: I stedet for å kare til seg gir han bort. Han bestemmer seg jo for å gi halvparten av det han eier til de fattige og firedobbelt igjen til dem han har presset penger av (jf. vers 8). Jesus hjelper Sakkeus å oppdage at det er mulig å elske betingelsesløst; hittil hadde han vært gjerrig, nå blir han gavmild; han hadde likt å hope opp, nå gleder han seg over å dele ut. Ved å møte Kjærligheten, ved å oppdage at han var elsket til tross for sine synder, blir han i stand til å elske andre og bruke penger til å uttrykke solidaritet og fellesskap.

Må vi ved jomfru Marias hjelp oppnå den nåde alltid å føle Jesu barmhjertige blikk på oss, for med barmhjertighet å møte dem som har gjort noe galt, slik at også de kan ta imot Jesus, som «er kommet for å lete etter de bortkomne og berge dem» (vers 10).

04 november 2019, 10:20