Innledende messe til ungdomssynoden

Vuokko-Helena Caseiro – Vatikanstaten

Om morgenen den onsdag 3. oktober samlet synodedeltakerne seg til messe på Petersplassen. Lesningene var Fil 2,1–4, Sal 19,8–11, Joh 14,23–29

Drømmenes og håpets gave

«Den hellige ånd, som Far skal sende i mitt navn, skal lære dere alt og minne dere om alt det jeg har sagt dere» (Joh 14,26). Slik innledet pave Frans sin preken.

Han ba Den hellige ånd hjelpe synodefedrene å minnes Mesteren og vekke og fornye deres «evne til å drømme og håpe».

«Må Ånden gi oss den nåde å være synodefedre salvet med drømmenes og håpets gave, slik at vi i vår tur kan salve våre unge med profetiens og synets gave; må han gi oss den nåde å være et virksomt, levende og virkekraftig minne, som fra generasjon til generasjon ikke lar seg kvele eller undertrykke verken av ulykkesprofeter og dommedagsprofeter, eller av våre begrensninger, feil og synder, men er i stand til å finne rom der hjertet kan ta fyr og Åndens veier bli skjelnet».

De unges situasjon og synodemøtet

Det trengs trosfellesskap som kan støtte de unge og vise dem en meningsgivende og livgivende horisont (jf. Evangelii gaudium, 49). Mange unge kommer ut for forskjellige slags «uvær» og lever et usikkert og uverdig liv.

Men «salvet av håpet» kan dette synodemøtet utvide hjerter og horisonter, og forvandle strukturer, som nå lammer og splitter oss fra de unge, sa paven.

Lyttende, uegostisk innstilling

«Denne evnen til å drømme sammen, som vi som Kirke i dag får av Herren» krever en særlig innstilling av oss: «Tenk ikke bare på deres eget beste, men også på de andres» (Fil 2,4). Og målet er enda høyere: at vi ydmykt setter de andre høyere enn oss selv (jf. vers 3). «Med denne ånden vil vi prøve å lytte til hverandre for sammen å skjelne hva det er Herren ønsker av sin Kirke». Vi må se lenger enn oss selv, vi må ikke tape av syne vårt oppdrag, og sikte mot et større gode som vil gjøre oss alle godt.

Når vi lytter og ber og så godt vi kan kvitter oss med fordommer og forutsetninger, kan vi gå inn i de forskjellige situasjonene som Guds folk lever under. «Lytt til Gud for med ham å lytte til folks skrik; lytt til folk for sammen med dem å puste inn Guds vilje og forstå den», sa paven. Dette beskytter oss mot å innta moralistiske eller elitistiske posisjoner og mot abstrakte ideologier.

«Må mannen holde det som gutten lovte»

Paven ønsket at konsilfedrene, som ved slutten av Det annet vatikankonsil var unge menn, igjen skulle lytte til pave Paul VIs ord til de unge dengang, men denne gangen med Hölderlins dikt i tankene: «Må mannen holde det som gutten lovte».

«For bedre å svare til sin Grunnleggers, Den store levendes, Den evige unge Kristi planer, har Kirken i fire år arbeidet med å forynge sitt ansikt. Og på slutten av denne imponerende «livsrevisjonen» vender den seg til dere: Det er for deres skyld, framfor alt for deres skyld, at den med sitt konsil har tent et lys, som lyser opp fremtiden – deres fremtid. Kirken ønsker at det samfunnet som dere skal bygge opp respekterer menneskenes verdighet, frihet og rettigheter: Og disse menneskene er dere. […] Kirken har tillit til […] at dere vil klare å gi uttrykk for deres tro på livet og på det som gir livet mening: vissheten om at det eksisterer en rettferdig og god Gud.

Det er i denne Guds navn og hans sønn Jesu navn at vi oppfordrer dere til å åpne hjertene for verdens mange dimensjoner, høre ropet fra deres søsken, og med ungdommelig mot og energi stille dere til tjeneste for dem. Bekjemp all egoisme. Volds- og hatinstinktene fører til krig og mye elendighet, så ikke gi dem fritt løp. Vær sjenerøse, rene, respektfulle og oppriktige. Vær entusiastiske og bygg en bedre verden enn denne!» (Paul VI, budskap til de unge ved avslutningen av Det annet vatikankonsil, 8. desember 1965).

«Synodefedre, Kirken ser på dere med tillit og kjærlighet», avsluttet paven.

***

Se også:

Frequently Asked Questions On The Synod of Bishops 
Deltakerlisten med Islands biskop Dávid Bartimej Tencer som nordisk representant 
«Episcopalis communio», den nylig publiserte apostoliske konstitusjonen om Synodens struktur
Hele prekenen på engelsk