«En sabbat tok Jesus veien langs noen kornåkrer … Sabbaten ble til for mennesket, ikke mennesket for sabbaten …» (Mark 2,23–28) «En sabbat tok Jesus veien langs noen kornåkrer … Sabbaten ble til for mennesket, ikke mennesket for sabbaten …» (Mark 2,23–28) 

De ti bud: 7. Hviledagen

«Aldri har mennesket hvilt seg så mye som nå, men aldri har det følt seg så tomt», sa pave Frans i går under en katekese om det tredje bud. Hviledagen er dagen for å kontemplere, lovprise, takke, betrakte virkeligheten, ta imot livet og føle at det er uendelig verdifullt og vakkert.|

Vuokko-Helena Caseiro – Vatikanstaten

Onsdag 5. september holdt han sin sjuende katekese om de ti bud og kom til det tredje bud: «Husk sabbatsdagen og hold den hellig. Seks dager skal du arbeide og gjøre all din gjerning, men den sjuende dagen er sabbat for Herren din Gud …» (2 Mos 20,8-11 i Bibel 2011).

Falsk hvile

Hvor finner man hvile? Fritid, reising, den ene fornøyelse etter den andre: Ingenting av alt dette kan virkelig tilfredsstille oss og fylle hjertet. Ofte er det bare en flukt fra virkeligheten. «Aldri har mennesket hvilt seg så mye som nå, men aldri har det følt seg så tomt», sa paven.

Ekte hvile

Det tredje bud gir også en begrunnelse for hviledagen: «For på seks dager laget Herren himmelen og jorden, havet og alt som er i dem; men den sjuende dagen hvilte han. Derfor velsignet Herren sabbatsdagen og helliget den» (2 Mos 20,11). Og vi husker at ved skapelsen så Herren «på alt det han hadde gjort, og se, det var svært godt!» (1 Mos 1,31).

Hviledagen er dagen for å kontemplere, lovprise, takke, betrakte virkeligheten, ta imot livet og føle at det er uendelig verdifullt og vakkert. Ordet «eukaristi» betyr nettopp «takksigelse», minte paven om.

Bare Gud kan gi oss ekte hvile. «Livet blir vakkert når man åpner hjertet for forsynet og oppdager at det er sant det som salmen sier: ‘Bare hos Gud er jeg stille’ (Sal 62,2)».

Ikke glem de andre seks dagene

Men det er slett ikke slik at vi på søndagene skal glemme de andre dagene. På søndagene kan vi tenke over alle våre dager og takke Gud for dem – hver eneste en av dem. Vi kan gå inn for å forsone oss med vår historie, med vårt liv, med alt som har vært og er, med oss selv og med andre.

Det er alltid lett å finne grunner til å være misfornøyd. Men når vi får ferten av at «alt er nåde», bør vi holde godt fast på denne hellige intuisjonen for den kan få vår indre mur av misfornøyelse til å smuldre opp. Det er når vi begynner å tenke godt om livet vårt, at det blir vakkert, sa paven.

Valget mellom liv og død

«Jeg har lagt fram for deg liv og død, velsignelse og forbannelse. Velg da livet, så du og dine etterkommere kan få leve», siterte paven (5 Mos 30,19). Og han bemerket at jomfru Maria valgte det første – liv og velsignelse. Hun sa «la det skje» og samarbeidet med hans plan. Også vi må velge mellom liv og død, gang på gang.

***

Sammendrag på norsk av alle katekesene i denne serien:
Katekese 1 – 5 (innledning og bud 1)
Katekese 6 (bud 2)
Katekese 7 (bud 3)
Katekese 8 (bud 3)
Katekese 9 (bud 4)
Katekese 10/A (bud 5)
Katekese 10/B (bud 5)
Katekese 11/A (bud 6)
Katekese 11/B (bud 6)
Katekese 12 (bud 7)
Katekese 13 (bud 8)
Katekese 14/A (bud 9 og 10)
Katekese 14/B (bud 9 og 10 og avslutning)

Pavens katekeser på svensk, som tekst og som podcast

Det ti bud i Den katolske kirkes katekisme

06 september 2018, 15:19